Meddelelsen om selskapsskatt som ble lagt frem 18. mai presenterer Kommisjonens kortsiktige og langsiktige ambisjoner for en «robust, effektiv og rettferdig» selskapsbeskatning i EU, som skal støtte opp om gjenopprettingen etter pandemien. Et felles regelverk for selskapsskatt skal sikre nødvendige offentlige inntekter i de kommende årene, og øke EUs strategiske autonomi, samtidig som det sørges for en bærekraftig vekst og flere sikre jobber.

Meddelelsen tar hensyn til forhandlingene om en global skattereform som nå pågår i G20/OECD, og et forslag om en felles EU-selskapsskatt skal bygge på resultatet fra det internasjonale arbeidet: «Fornyelsen af de transatlantiske forbindelser giver mulighed for at gøre afgørende fremskridt hen imod en global skattereform. Vi skal arbejde for at udnytte denne mulighed og samtidig sikre, at en international aftale beskytter Europas vigtigste interesser. I dag redegør vi for, hvordan en global aftale vil blive gennemført i EU – og de andre skridt, vi vil tage i de kommende tre år for at øge gennemsigtigheden på skatteområdet og hjælpe små og store virksomheder med at komme på fode, vokse og investere», uttaler økonomikommissær Paolo Gentiloni i pressemeldingen. Gentiloni sa ved fremleggelsen at det var håp om en politisk enighet om den globale skattereformen midtveis i 2021, og varslet at Kommisjonen ville legge frem flere direktivforslag når de to pillarenei skattereformpakken (digital skatt og global minsteskatt) var nedfelt i en multilateral konvensjon.

Kommisjonen vil i 2023 legge frem lovforslaget til et felles rammeverk for selskapsskatt i Europa: Business in Europe: Framework for Income Taxation (BEFIT). BEFIT skal minske de byråkratiske byrdene, fjerne skattehindre og skape et mer næringslivsvennlig klima på det indre marked. Det nye rammeverket skal fremme en mer rettferdig fordeling av beskatningsrettigheter mellom medlemslandene, og minimere mulighetene for skatteunndragelse. Kommisjonen vil lansere en bred diskusjon om EUs fremtidige skattepolitikk, som skal avsluttes med et skattesymposium i 2022 om «EUs skattemiks frem mot 2050».

Medlemslandene har i dag nasjonale regler for selskapsskatt, og Kommisjonen vil hindre at landene «underbyr» hverandre gjennom å tilby lave skattesatser for attraktive investeringer, skriver EUobserver. Kommisjonen ønsker også å finne en måte å skattlegge fortjeneste i det landet hvor brukeren befinner seg, fremfor hvor selskaper har etablert hovedkvarter av skattehensyn. I dag kan selskaper flytte overskuddet til EU-land med lave skattesatser, som Irland, Malta og Luxembourg.

Kommisjonen presenterer i meddelelsen også en skatteagenda på kort sikt, for de neste to årene, som bygger på veikartet i skattehandlingsplanen som ble lagt frem i fjor sommer. Initiativene omfatter:

• Økt offentlig innsyn gjennom å foreslå at enkelte store selskaper som opererer i EU må offentliggjøre hvor mye skatt de faktisk betaler. Misbruk av såkalte skallselskaper (shell companies) skal håndteres gjennom nye regler for å bekjempe skatteunndragelse.
• Støtte til gjenopprettingen etter pandemien ved å korrigere den gjeldsfremmende virkningen av dagens selskapsbeskatning, som gir virksomheters gjeldsfinansiering en mer fordelaktig behandling enn egenkapitalsfinansiering. Formålet med forslaget er å oppmuntre virksomheter til å finansiere aktiviteter med egenkapital fremfor å stifte gjeld.
• Med meddelelsen ble det presentert en anbefaling om nasjonal behandling av underskudd, hvor medlemslandene oppfordres til å tillate at virksomheter tilbakefører underskudd til minst det foregående regnskapsåret. Dette vil gagne virksomheter som var lønnsomme i årene før pandemien, og gi de mulighet til å bli kvitt underskudd fra 2020 og 2021 mot skatt de betalte før 2020. Dette tiltaket vil særlig være nyttig for små- og mellomstore bedrifter.

I tillegg til en reform av selskapsskatten som er presentert i meddelelsen, vil Kommisjonen innen kort tid presentere tiltak for å sikre en rettferdig beskatning av den digitale økonomien, blant annet et forslag om en digital avgift som skal bidra inn i EUs egne inntekter. Det vil også bli foreslått en revisjon av energibeskatningsdirektivet og CO2-grensetilpasningsmekanismen i forbindelse med fremleggelsen av «FitFor55»-pakken.

BEFIT-rammeverket skal erstatte lovforslagene fra 2011 og 2016 om et felles selskapsskattegrunnlag, Common Consolidated Corporate Tax Base (CCCTB). Begge forslagene ble stanset i Rådet da skatteendringer krever enstemmighet mellom medlemslandene. Irland, Danmark, Luxembourg, Malta, Sverige og Nederland var de mest fremtredende motstanderne av forslaget. CCCTB-forslaget var ikke merket som EØS-relevant, men Kommisjonen foreslo at CCCTB-løsningen også skulle tilbys selskaper fra tredjeland, for eksempel Norge, for den delen av virksomheten som disse selskapene har i EU.