Før sommeren skal Kommisjonen legge fram en ny Schengen-strategi. Sammen med strategien kan det også bli lagt fram forslag om å endre dagens grenseforordning (Schengen Borders Code) og forordningen om en evaluerings- og overvåkingsmekanisme for hvordan Schengen-landene gjennomfører regelverket. For tiden foregår en første høring om alle disse tre initiativene:

• høring om en ny Schengen-strategi
• høring om endring av grenseforordningen
• høring om endring av evaluerings- og overvåkingsmekanismen

En revisjon av grenseforordningen blir sett på som politisk utfordrende. Flere land, blant dem Norge, Danmark og Sverige, har de siste årene benyttet åpningen i grenseforordningen til å innføre indre grensekontroll (såkalt midlertidig gjeninnføring av indre grensekontroll), med begrunnelse i migrasjon, terrortrussel eller som nå i pandemien. Et forslag i 2017 om å endre grenseforordningen fikk ikke støtte i medlemslandene. Kommisjonen mener utviklingen siden 2017 og responsen på koronapandemien har satt Schengen-området under ytterligere press. «In the future, the EU should be able to react to similar crises in a coordinated and uniform manner. It is therefore necessary to work towards procedures that can immediately guarantee coordinated action at the EU level and the uniform application of rules (both at the external borders and within the Schengen area) as well as the application of mitigation measures limiting the negative impact on the freedom of movement and Single Market», står det i høringsdokumentet.

Kommisjonen skriver at formålet med å endre grenseforordningen er å sikre:

• at alternative tiltak, som politikontroll og moderne teknologier, er bedre å bruke i situasjoner med en alvorlig trussel mot indre sikkerhet eller offentlig orden.
• at i de tilfellene hvor forlenget indre grensekontroll er objektivt begrunnet, så skal det skje innenfor klare rammer og med nødvendige garantier om at de forblir eksepsjonelle og så korte som mulig.
• at ekstraordinære tiltak for å håndtere felles trusler blir konsultert og koordinert på EU-nivå.
• at anvendelse av slike ekstraordinære tiltak automatisk blir ledsaget av avbøtende tiltak.
• at tiltak vedtatt ved de ytre grensene blir fulgt på en enhetlig måte av alle medlemslandene for å beskytte Schengen-områdets integritet.

I høringsnotatet vises det til fire ulike løsninger: ingen endring, nye ikke-lovmessige tiltak (politikontroll, bruk av ny teknologi, samarbeid og avbøtende tiltak), samt to ulike tilnærminger til endring av regelverket – en lite omfattende endring som bygger på 2017-forslaget og en endring som innebærer at man går bort fra muligheten til grensekontroll på den indre grensen. I det siste tilfellet vil man i stedet ha fleksible og moderne kontrollmetoder, med økte muligheter for legitime og proporsjonale politikontroller basert på ny teknologi.

Et nyoprettet Schengen Forum hadde sitt første møte 30. november. Medlemmer av Europaparlamentet og EUs justisministre møttes i det som ble omtalt som et forsøk på å fremme samarbeid og politisk dialog, og gjenoppbygge tillit. Revisjon av grenseforordningen var ett av temaene. I pressemeldingen står det: «Participants discussed possible ways forward to improve the current Schengen rules, with the shared objective of overcoming existing internal border controls and ensuring that any possible reintroduction of controls at internal borders in the future is proportionate, used as a measure of last resort and for a limited period of time». Neste møte vil være i april, i forkant av at den nye Schengen-strategien legges fram.

En østerriksk domstol har forelagt EU-domstolen tre spørsmål i to saker (C-368/20 og C-369/20), hvor de ber om en tolkning av grenseforordningen og EU-traktatens regler om fri bevegelse. Overordnet gjelder spørsmålene om det er i overenstemmelse med disse reglene å innføre grensekontroll på indre grenser flere ganger på rad og å kontrollere unionsborgere når de krysser den indre grensen. Hvordan forholder dette seg til retten til fri bevegelighet for EU-statsborgere slik hjemlet i traktaten om Den europeiske unions virkemåte og  EUs charter om grunnleggende rettigheter?

Den danske regjeringen opplyser i et brev til Folketinget at den vil avgi innlegg i saken med støtte til den østerrikske regjeringen. Dansk forståelse av grenseforordningens normalprosedyre (artikkel 25) er på linje med den østerrikske framgangsmåten, hvor det er mulig å innføre grensekontroll straks etter utløpet av den forrige: «Herudover har en række øvrige Schengenlande (Tyskland, Frankrig, Norge og Sverige) genindført grænsekontrol efter samme fremgangsmåde og spørgsmål om grænsekontrollen er løbende koordineret i denne kreds». Sakens utfall vil derfor få vesentlig betydning for den danske grensekontrollen, står det i brevet. Den danske regjeringen vil også argumentere for at man kan pålegge unionsborgere å vise gyldig ID-kort eller pass for å kunne fastslå om personen er statsborger i et av medlemslandene.

Justis- og beredskapsdepartementet har under pandemien sendt flere brev til Kommisjonen om norsk innføring av indre grensekontroll, de siste 31. desember 2020 og 18. januar i år. I brevene vises til artikkel 25 og artikkel 27 i grenseforordningen.

Denne uken sendte Kommisjonen meddelelsen A united front to beat COVID-19 til Rådet og Parlamentet. Den omhandler også grensestenging, og Kommisjonen understreker at: «Border closures or blanket travel bans and suspension of flights, land transport and water crossings are not justified», siden det finnes mer målrettede tiltak med tilstrekkelig innvirkning og som forårsaker mindre forstyrrelser. Restriksjoner på reiser bør være proporsjonale og ikke-diskriminerende, skriver Kommisjonen, og i tråd med Rådsanbefalingen fra oktober 2020. Forholdsmessige begrensninger bør likevel opprettholdes for testing av reisende fra områder med høyere forekomst av bekymringsfulle varianter av viruset. Meddelelsen omtaler også et felles system for vaksinesertifikater, men Kommisjonen mener det er for tidlig å vurdere bruken av disse i forbindelse med reiser. Utrulling av vaksiner, grensekontroll, vaksinepass, og mutasjoner er også tema på dagens møte mellom EUs ledere, hvor de skal diskutere koordinering av innsatsen mot covid-19-pandemien.