I den innledende konsekvensanalysen som ble lagt frem 14. januar viser Kommisjonen til at Covid-19 har framskyndet overgangen mot et mer digitalt samfunn og utløst viktige endringer i adferden. Samtidig står EU-landene overfor en større finans- og gjeldsbyrde når gjenreisingen etter pandemien starter: «Lower taxes, or even no taxes at all, paid by companies engaged in the digital economy weaken the sustainability of public finances». Kommisjonen har lansert to høringer, en om konsekvensanalysen (frist 11. februar) og et spørreskjema knyttet til forslaget til et direktiv (frist 12. april).

Ifølge Kommisjonen trenger EU et moderne og stabilt skatterammeverk for å kunne reagere på utviklingen og utfordringene i den digitale økonomien, og for å sikre at digitale selskaper «contribute their fair share to society». Initiativet vil bli utformet på en måte som samsvarer med lovforslaget Digital Services Act (DSA) og EUs overordnede digitale strategi, og det skal forankres juridisk i EU-traktatens (TEUV) artikkel 113 om harmonisering av lovgivning om indirekte skatter og/eller i artikkel 115 om harmonisering av lovgivning med direkte innvirkning på det indre marked. Hvilken artikkel som benyttes kan ha betydning for EØS-relevansen.

Kommisjonen forsikrer at arbeidet som pågår i OECD for å finne en global løsning «should be factored into the final design and scope of the initiative, as it is important not to undermine the ongoing discussions at the OECD nor to fuel international trade tensions. The initiative should be designed in a way that is compatible with the international agreement to be reached in the OECD as well as broader international obligations». Kommisjonen varsler at selv om initiativet vil ta hensyn til utviklingen på internasjonalt nivå, ønsker de å identifisere «additional policy options» for selskaper som utfører spesielle digitale tjenester i EU, som en «top-up» inntektsskatt og omsetningsskatt, samt en skatt på B2B-digitale transaksjoner.

Dette er det andre forsøket på innføre en digital skatt på EU-nivå, etter at den forrige Kommisjonen i 2018 la frem et lovforslag som blant annet inneholdt en midlertidig 3 prosents omsetningsskatt for enkelte digitale tjenester som ikke fanges opp av dagens skattlegging. Forslaget falt gjennom etter å ha møtt motstand fra flere medlemsland, blant annet Sverige, Finland og Irland.

OECDs arbeid med en internasjonal skattereform har vært ute på høring, og resultatet ble diskutert 14. og 15. januar. Ifølge Agence Europe skal et flertall av innspillene etterlyse en forenkling av forslagene. Det er delte syn på den delen av reformen som omhandler digital skatt, blant annet knyttet til forslagets omfang. Mange digitale selskaper ønsker en kvantitativ tilnærming basert på inntekt og lønnsomhet, mens NGOer generelt mener de fleste selskaper bør inkluderes for å redusere kompleksitet og sikre like vilkår. Forhandlingene om skattereformen venter nå på signaler fra den nye administrasjonen i USA, og OECD håper det kan bli enighet om en avtale på G20-møtet i Venezia i juli.

I vente på en internasjonal løsning, har enkelte land innført midlertidige nasjonale tiltak. USAs handelsrepresentant har undersøkt den digitale skattleggingen som er innført i Spania, Østerrike og Storbritannia, og konkluderte 14. januar med at den er diskriminerende mot amerikanske teknologiselskaper. Italia fikk den samme beskjeden uken før, mens USAs kritikk av Frankrikes digitale skatt tidligere har resultert i trusler om 25 prosent straffetoll på enkelte franske produkter. USAs handelsrepresentant varslet 6. januar at de vil suspendere den franske straffetollen, for å koordinere den med eventuell straffetoll som måtte følge av undersøkelsene de har gjort av digital skattlegging i andre land.