EUs strategi for vindkraft til havs ble lagt fram for ett år siden – 19. november 2020. Kommisjonens mål er at Europas offshore vindkapasitet skal økes fra dagens nivå på 12 GW til minst 60 GW innen 2030 og til 300 GW innen 2050. EU vil benytte ulike EU-fond, men mesteparten av investeringene skal komme fra private. Målet med strategien er å gi retning, samt varsle om endringer i det juridiske rammeverket, blant annet EUs elmarkedslovgivning. To tredjedel av investeringene er knyttet til infrastruktur, og behovet for tett regionalt samarbeid omtales i flere sammenhenger. Strategien omtaler også forholdet til andre offshore-aktiviteter, som fiskeri, skipsfart, turisme og forsvar. Det understrekes at offentlig aksept er en viktig forutsetning, at utbyggingen skal skje i tråd med EUs biodiversitetsstrategi, og at det er behov for å se nærmere på avvikling, gjenbruk og resirkulering.

EUs energiministre møtes i Brussel i dag. Under punktet «Eventuelt» på energiministermøtet har den danske regjeringen bedt om at man diskuterer fornybar energi og biologisk mangfold. Notatet Coexistence between renewable energy and biodiversity framhever spesielt utbygging av havvind. Den danske regjeringen skriver at «Sameksistens er nøkkelen fremover», og at det er svært viktig at man finner balanserte løsninger for å akselerere utvikling av fornybar energi over hele Europa uten å sette vernet natur i fare.

Ifølge den danske regjeringen er det behov for å oppdatere regelverket. Deler av gjeldende EU-regelverk ble etablert for flere tiår siden og reflekterer ikke dagens virkelighet: «In some instances, there is a growing need to make difficult choices and give priority to one interest at the expense of another. To this end, further work on updating the EU framework is needed to guide the Member States in finding a better balance, when it comes to renewable energy deployment and biodiversity».

Også Belgia har satt en sak på dagsorden under «Eventuelt». Den belgiske energiministeren skal orientere om virkningen av dagens 70-prosentregel når det gjelder sammenkoblinger på hybridprosjekter til havs (hybridkabler). Dette er knyttet til elektrisitetsforordningens artikkel 16, som setter mål for handel på tvers av soner, og hvor det er krav om at minst 70 prosent av kapasiteten skal gjøres tilgjengelig for salg.

Tidligere denne uken stemte Europaparlamentets industri- og energikomite (ITRE) over sin rapport om havvind. Den er et svar på Kommisjonens havvindstrategi. Saksordfører er danske Morten Petersen (Renew Europe). Rapporten fikk bred støtte: 57 for, 10 mot og 7 avsto. Rapporten har to hovedbudskap: 1) for å nå 2030- og 2050-målene kreves det økt tempo i utbyggingen av fornybar offshore energi, og 2) det er behov for mer bærekraftig forvaltning av kysten og det maritime rom. I rapporten oppfordres det til å forkorte prosedyrer og at medlemslandene setter opp en transparent prosess og vurdere å innføre frister for å utstede tillatelser der det er nødvendig. «The offshore renewable energy strategy is key to the green transition where time is of the essence», uttaler Morten Petersen. Rapporten skal stemmes over i plenun 17. januar 2022.

I dag skal en oppdatert politisk erklæring om nordsjøsamarbeidet NSEC undertegnes.  North Sea Energy Corporation (NSEC), har som mål å redusere kostnadene ved utbyggingen av havvind i Nordsjøen, utvikle et europeisk marked for havvind og samarbeide om infrastruktur, blant annet hybridkabler. Belgia, Danmark, Frankrike, Irland, Luxembourg, Nederland, Norge, Sverige, Tyskland og Europakommisjonen (på vegne av EU) er med i samarbeidet, som går tilbake til 2016.

Storbritannia måtte gå ut av NSEC i begynnelsen av 2020. Europakommisjonen, med støtte fra Tyskland, som da hadde formannskapet i NSEC, slo fast at fortsatt medlemskap ikke var forenelig med skillsmisseavtalen mellom EU og Storbritannia. Flere land, blant andre Nederland og Luxembourg var uenige i beslutningen. Kommisjonens visepresident Frans Timmermans var også uenig, og uttalte 10. februar 2020 at: «I really don’t think it’s necessary to remove the British. If you want to arrange things properly in the North Sea, you need the British too». I artikkel 321 i handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia, som ble inngått i desember 2020, ble det åpnet for et samarbeid om utvikling av fornybar offshoreenergi. Samarbeidet i Nordsjøen skal blant annet omfatte hybridprosjekter og felles prosjekter, maritim fysisk planlegging og finansiering.

På rådsmøtet (General Affairs) 21. september i år godkjente EU-landene oppstarten av forhandlingene med Storbritannia om et samarbeid, med utgangspunkt i artikkel 321. Avtalen skal inngås som en såkalt Memorandum of Understanding (MoU). 

Den oppdaterte politiske erklæringen som undertegnes i dag omtaler forhandlingene som nå foregår. Det åpnes for grensekryssende samarbeid med tredjeland på et teknisk nivå, dersom det er nødvendig og av interesse for NSEC-landene. For mer strukturelt og løpende samarbeid må det undertegnes en avtale i form av en Memorandum of Understanding (MoU). Det vises til de pågående forhandlingene mellom EU/NSEC og Storbritannia, og at denne eventuelt kan refereres til i den politiske erklæringen. 

Danmark er i gang med å utvikle to energiøyer (hubs) - på Bornholm i Østersjøen og en kunstig øy i Nordsjøen. Energiøyer åpner for at strømmen fra havvindparker samles og føres direkte fra energiøyene til flere land (hybridprosjekter). Den 23. november undertegnet danske Energinet, belgiske Elia og tyske 50 Hertz en samarbeidsavtale. I pressemeldingen til Energinet står det: «Aftalerne betyder, at de tre TSO’er nu konkret forpligter sig til blandt andet at samarbejde om igangsætning af forundersøgelser og de business cases, der skal lægges til grund for nationale godkendelser i Belgien, Tyskland og Danmark». Samtidig ble det også underskrevet en politisk avtale om å etablere en forbindelse mellom landene med utgangspunkt i den danske energiøya i Nordsjøen. Den danske tenketanken Kraka Advisory publiserte nylig en rapport om den kunstige øya i Nordsjøen. Kraka er bekymret for at det har vært en for rask prosess. Rapporten går inn på analysegrunnlaget, åpenheten i prosessen og risikoen ved prosjektet.

Folketinget vedtok i desember 2020 å bygge ut Thor havvindpark ved bruk av en såkalt differansekontrakt (CfD). Differansekontrakten innebærer at investorer byr inn med en pris i øre/kWh og den laveste budprisen vinner. Hvis markedsprisen på strøm er under budprisen, skal staten betale differansen, mens vindmølleeier skal betale staten dersom markedsprisen på strøm er over budprisen. I går vant RWE anbudet, gjennom prosjektselskapet Thor Wind Farm I/S. Det ble foretatt loddtrekning, siden mer enn én hadde tilbudt minimumsprisen på 0,01 øre/kWh og maksimal størrelse på 10 MW. Energistyrelsen skriver i pressemeldingen at «Thor Havvindmøllepark forventes at producere strøm fra ca. 2026. Med de forventede elpriser ventes budvinderen at have betalt staten de 2,8 mia. kr. i løbet af en kort årrække. Deretter kan parken drives videre på rent kommersielle vilkår uten støtte i resten av levetiden, som er beregnet til 30 år. Klima-, Energi- og Forsyningsministeriet sier at budrunden «afspejler en rekord stor optimistisme til havvind som forretning».

Europakommisjonen godkjente den danske statsstøtten til Thor i mars 2021. I NHOs innspill til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022, ber de om «at det utredes hvordan differansekontrakter og ev. andre midlertidige risikoavlastningsordninger kan benyttes for å ta ut potensialet Norge har for å bygge nye grønne verdikjeder som flytende havvind og storskala hydrogenproduksjon. En plan bør kunne være klar til Revidert budsjett 2022