EØS-rådsmøtet 24. november fant sted fysisk for første gang siden starten av pandemien. På de halvårige møtene drøfter EØS EFTA-representantene, vanligvis utenriksministrene, EØS-avtalens utvikling med sine politiske kolleger i EU. Den felles erklæringen, sammen med offentliggjøringen av referatet fra forrige møte, gir informasjon om hvordan samarbeidet fungerer, og status på områder som EU-programmer, EØS-midlene og handel med landbruksvarer.

«På dette møtet i EØS-rådet ble det ikke vedtatt felles rådskonklusjoner, men både vi og EU har understreket at EØS-samarbeidet fungerer meget godt. EU ble ikke enig om disse konklusjonene av én grunn, og det var fordi Ungarn blokkerte. Vår forståelse er at det skyldes den konflikten som har vært om EØS-midlene. EU hadde forsøkt å finne en løsning, men det var altså ikke mulig. EU-sida beklaget dette», sa utenriksminister Anniken Huitfeldt på møtet i Europautvalget 29. november 2021.

Siden det ikke var mulig med en felles erklæring, la EØS EFTA-landene, Norge, Island og Liechtenstein, fram en ensidig uttalelse fra møtet. Her står det: «While it was regrettably not possible to adopt formal EEA Council conclusions in today’s meeting, we underline the good functioning of the EEA Agreement together with the high quality of our cooperation, which were the object of an in-depth stock-taking and confirmed at our meeting».

I sin ensidige uttalelse framhever EØS EFTA-landene det indre markeds betydning for å sikre en rettferdig grønn og digital omstilling. Det tette samarbeidet mellom EU og EØS EFTA-landene under pandemien trekkes også fram, som anskaffelse og distribusjon av vaksiner, og den løpende utvekslingen av data, erfaringer og synspunkter: «The Internal Market has been tested during the pandemic. It withstood the tests and has been strengthened through common resolve and timely measures, in conjunction with those taken within the framework of Schengen and other agreed frameworks».

EØS EFTA-landene nevner også EUs pågående arbeid for å styrke helseberedskapen for å stå bedre rustet til å møte framtidige helsekriser: «We look forward to the continued close involvement of the EEA EFTA States to further enhance cooperation on these matters». EØS EFTA-landenes deltakelse i EU-programmer under langtidsbudsjettet 2021-2027 (MFF) omtales som en viktig milepæl for en ytterligere styrking av samarbeidet: «It is recognised that this cooperation will represent a substantial financial commitment from the EEA EFTA States towards a green, digital, inclusive and resilient society». I møtet i EØS-rådet understreket utenriksminister Huitfeldt også betydningen av å øke befolkningens bevissthet om EØS-avtalen, både i EØS EFTA-landene og i EU. 

På EØS-rådsmøtene er det alltid en orienteringsdebatt og en uformell politisk dialog. Temaet for orienteringsdebatten denne gange var EUs nye industristrategi, mens den politiske dialogen omhandlet Kina, Hviterussland og EUs strategiske kompass.

I diskusjonen om EUs nye industristrategi, som ble lagt frem i mai i år for å støtte omstillingen til en grønn og digital økonomi og gjøre industrien mer konkurransedyktig, uttalte utenriksminister Huitfeldt at EØS EFTA-landene selvfølgelig deler disse målene og ambisjonene. «Norge ønsker å bygge strategiske industripartnerskap med EU. Et partnerskap som vil kutte utslipp og skape nye arbeidsplasser. Vi vil bidra med erfaring og ressurser», står det i regjeringens pressemelding. Huitfeldt framhevet Norges erfaring og kompetanse innen vannkraft, havvind, karbonfangst og -lagring samt grønn skipsfart. På mandagens møte i Europautvalget svarte klima- og miljøminister Espen Barth Eide på spørsmål om hva innholdet i et strategisk industripartnerskap vil være.

På mandagens møte i Europautvalget svarte klima- og miljøminister Espen Barth Eide på spørsmål om innholdet i et strategisk industripartnerskap. Innledningsvis viste Barth Eide til at han allerede har hatt innledende kontakt med klimakommissær Frans Timmermans om Norges bidrag til Europas grønne giv: «Jeg kan kanskje bare understreke at vi har tre bein allerede – vi har selve EØS-avtalen, vi har en omfattende klimaavtale og vi er deltaker i EUs kvotesystem ETS – og at en slik industriavtale vil komme i tillegg til det og blir det fjerde beinet på en slik stol». På spørsmål fra Ola Elvestuen (V) om hvordan det skal utvikles, sa Barth Eide blant annet at det «er en samtale om å få Norge enda tettere inn i industrivekstplanene, altså at vi i større grad blir sett på som på innsiden av det strategiske løftet som skjer nå».

Etterslepet i EØS og den halvårlige framdriftsrapporten
I forkant av de halvårige møtene i EØS-rådet publiseres en framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet. Rapporten inneholder informasjon om det såkalte etterslepet (antall rettsaker som ikke er tatt inn i EØS-avtalen, men som allerede er trådt i kraft i EU). Det er nå på 594 rettsakter, en svak økning siden forrige møte. 245 av disse rettsaktene er fortsatt tidlig i prosessen, hvor ikrafttredelsesdatoen i EU har passert for mindre enn seks måneder siden.

I perioden januar til oktober 2021 ble det totalt tatt inn 554 nye rettsakter i EØS-avtalen. I samme periode i 2020 var det tilsvarende tallet 275 rettsakter. Siden forrige møte i EØS-rådet er 283 rettsakter tatt inn i EØS-avtalen, av disse framheves blant annet EUs 4. jernbanepakke, ekomdirektivet og revisjonen av BEREC-forordningen, deltakelse i EU-programmer, avfallsdirektivet, dyrehelselovgivning og kapitalkravsforordningen (CRR), samt flere rettsakter knyttet til felleseuropeisk koronasertifikat.

Framdriftsrapporten gir alltid en oversikt over viktige utestående rettsakter, som man ønsker en rask løsning på:

• økologiforordningen fra 2018 (ny på listen).
• energieffektiviseringsdirektivet (fra 2012)
• bygningsenergidirektivet (fra 2010)
• tobakksdirektivet
• regler for klasseselskap og inspeksjon av skip
• revisjon av AMT-direktivet om audiovisuelle mediatjenester
• forordningen om EUs flysikkerhetsbyrå (EASA)    

I tillegg til en framdriftsrapport offentliggjøres også referatet fra det forrige møtet i EØS-rådet (28. mai 2021). Denne gangen var det også en forsinket publisering av referatet fra møtet 19. november 2019.

EØS-midlene
Den felles erklæringen som følger de halvårige møtene i EØS-rådet pleier å dekke faste tema som utviklingen av det indre marked, inkorporering av EU-rettsakter i EØS-avtalen, EU-programmer, finansieringsmekanismen (EØS-midlene) og handel med landbruksvarer. På møtet i Europautvalget 29. november sa utenriksministeren at EU opplyste om at forhandlingene om en ny periode med EØS-midler kan starte opp snart. I den europapolitiske redegjørelsen 23. november, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt: «I likhet med tidligere norske regjeringer vil vi stille klare betingelser for norske midler. EU har nylig vedtatt regler som knytter respekt for rettsstatsprinsippene til utbetaling av budsjettmidler til medlemslandene. En forutsetning for en ny periode vil være at vi får på plass minst like effektive mekanismer for EØS-midlene». Utenriksministeren sa også at regjeringen vil «foreta en full gjennomgang av programsamarbeidet med Polen, for å sikre økt overvåking og kontroll av norske midler».