Møtet mellom den sveitsiske utenriksministeren Ignazio Cassis og EU-kommissær Maroš Šefčovič 15. november blir sett på som et forsøk på å stabilisere forholdet mellom EU og Sveits. Forhandlingene om en ny rammeavtale startet i 2014. Den skal erstatte dagens 120 bilaterale avtaler. Forhandlingsresultatet i 2018 var en dynamisk avtale som løpende tilpasser seg utviklingen i EUs lovgivning, med felles institusjoner, og effektiv overvåking, håndheving og tvisteløsning. Sveits sa nei til avtalen i mai i år. Det var særlig tre områder som var problematiske: EUs statsstøtteregler, lønninger (fagforeningenes ønske om å beskytte sveitsiske lønninger mot sosial dumping), og unionsborgerdirektivet (EU-borgere i Sveits skal ha samme trygderettigheter som sveitsiske borgere). Sveits er også kritisk til at EU-domstolen skal være involvert i tvister mellom partene.

Det er ikke ventet at det blir en reell tilnærming før etter det sveitsiske valget høsten 2023. Ifølge Politico sa EU-kommissær Šefčovič at 2024 er for sent for EU, og at han håpet at de ville gjøre betydelige framskritt allerede neste år. Den sveitiske utenriksministeren sa i pressemeldingen at: «Switzerland seeks to pursue the bilateral approach and inject positive momentum into relations between Switzerland and the EU». Det som nå skjer er at man starter en politisk dialog på ministernivå. Målet er å få på plass et «veikart» for hvordan man skal gå videre for å løse de utestående problemsakene.

 På pressekonferansen sa EU-kommissær Šefčovič at «EU-Swiss relations deserve better than a lack of prospects» - men at «it takes two to tango». Šefčovič sa at EU ønsker at Sveits viser en entydig politisk vilje til å engasjere seg med EU om de virkelige spørsmålene, innenfor en troverdig timeplan. EU står fast på at alle som er en del av EUs indre marked må overholde de samme reglene og forpliktelsene. Samtalene med Sveits må løse:

• den dynamiske tilpasningen til EU-lovgivningen
• like konkurransevilkår mellom Sveits og EU
• en fungerende tvisteløsningsmekanisme

I tillegg nevnte Šefčovič at Sveits regelmessig – også i framtiden – må bidra økonomisk til EUs fattigere land (tilsvarende EØS-midlene). Den 30. september i år vedtok det sveitsiske parlamentet å betale ut ca. 1,2 milliarder euro til EUs samhørighetsfond. Parlamentet vedtok bidraget i 2019, men midlene har vært «frosset», og vedtaket sees på som et tegn på politisk velvilje. EU-kommissær Šefčovič twitret om Parlamentets vedtak, og ønsket det velkommen. Samtidig pekte han på at det er andre gang Sveits bidrar til fondet: «although such a contribution is the logical counterpart of participating in the EU Single Market». Mens EØS-midlene er nedfelt i EØS-avtalen, er den sveitsiske utbetalingen frivillig. Den første avtalen (MoU) mellom EU og Sveits ble undertegnet i 2006, og utbetalingene ble for det meste avsluttet i 2012.

I forbindelse med møtet denne uken framhevet utenriksminister Cassis utbetalingen til samhørighetsfondet. Han sa at partene nå har blitt enige om en Memorandum of Understanding (MoU). Cassis viste også til at deltakelse i Horisont 2021-27 og Erasmus+ var tema under samtalene. Sveits får delta i forskningsprosjekter under Horisont, men kan ikke motta EU-midler. Cassis understreket at det er meningsløst og kontraproduktivt å koble markedsadgang og samarbeidsavtaler, og at Sveits er klar til å forhandle umiddelbart om dette.

Dagens situasjon, hvor rammeavtalen ikke er godkjent, hindrer Sveits fra å inngå andre bilaterale avtaler med EU (for eksempel en avtale om tilgang til EUs indre marked for elektrisitet), og å endre gjeldende avtaler (for eksempel avtalen om handel med medisinsk teknologi som gjaldt fram til mai i år).

Mandag denne uken var det et interparlamentarisk møte mellom representanter fra det sveitsiske parlamentet og Europaparlamentet. Det er det første møtet etter at Sveits trakk seg fra avtalen med EU. De skal diskuterte framtidig samarbeid mellom EU og Sveits om markedsadgang, deltakelse i Horisont og Erasmus+, og bidraget til EUs samhørighetsfond. I tillegg er EUs forslag til Digital Markets Act (DMA) og Digital Services Act (DSA) på dagsorden.