I Europakommisjonens foreløpige oversikt over saker denne høsten, sist oppdatert i juli 2021, finner man den full oversikten. Nedenfor har vi gjort et utvalg. I tillegg bør man være oppmerksom på Europakommisjonens Letter of intent 2022. Intensjonsbrevet ble publisert denne uken, sammen med kommisjonspresident Ursula von der Leyens årstale (se egen sak), og presenterer de viktigste sakene i 2022. Letter of intent er en foreløpig oversikt og vil bli utvidet og utdypet i Kommisjonens arbeidsprogram, som legges fram om kort tid.

29. september: oppfølging av migrasjonspakten
Europakommisjonen la i september 2020 fram et forslag til en migrasjonspakt, som innebærer en ny migrasjon- og asylpolitikk for EU. Den er fortsatt til behandling i EUs institusjoner. I høst skal Kommisjonen presentere en statusrapport om arbeidet med migrasjonspolitikken. I tillegg skal det legges fram en handlingsplan mot smugling av migranter. 

5. oktober: ny Arktis-strategi
Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste skal legge fram en felles meddelelse om EUs kommende Arktis-politikk. Den forrige Arktis-strategien er fra 2016. Kommisjonen har hatt en åpen høring om den nye strategien, og publiserte i januar i år en oppsummering av de 140 innspillene (se også Nord-Norges europakontors oppsummering av innspillene). Europaparlamentets innspill, i form av en egen Arktis-rapport, ventes å bli vedtatt i oktober.

5. oktober: revisjon av kapitalkravregelverket og Solvency II
Europakommisjonen vil foreslå ny lovgivning for å ferdigstille Basel III (Baselkomiteens anbefalinger for bankers kapitalkrav, fra 2017). Denne siste delen omtales også som Basel IV. Finanstilsyn og sentralbanker i 20 EU-land sendte 7. september et felles brev hvor de oppfordrer Kommisjonen til å følge Basel III-anbefalingene og ikke innføre EU-spesifikke avvik. Ifølge Politico er europeiske banker bekymret for at strenge kapitalkrav kan skade økonomien, siden det vil begrense utlån som er nødvendig for Europas gjenoppretting etter pandemien. Samme dag vil det også bli lagt fram et forslag om revisjon av rammen for regulering av forsikrings- og pensjonsselskaper (Solvens II).

27. oktober: bærekraftig bedriftsledelse
Et lovforslag om et rammeverk for bærekraftig bedriftsstyring (sustainable corporate governance) skulle ha vært lagt fram i begynnelsen av 2021, men ble utsatt etter mye kritikk, blant annet fra nordisk næringsliv. Saken var på høring høsten 2020, og gjelder nye og strengere krav til selskapers ansvar for klima og menneskerettigheter. Målet er å motvirke at selskapers kortsiktige finansielle interesser skal være i konflikt med de langsiktige bærekraftmålene. I mars i år vedtok Europaparlamentet en egen rapport med innspill knyttet til aktsomhetsvurderinger (due diligence) hvor det stilles krav til at bedrifter skal identifisere risiko og forhindre alvorlige brudd på menneskerettigheter, helse og miljø både i egen virksomhet og leverandørkjeder. 

17. november: Schengen-pakken
Innholdet i pakken ble varslet i juni, da Europakommisjonen la fram en strategi for reform av Schengen-samarbeidet. Det viktigste initiativet i pakken er forslaget om endring av dagens grenseforordning. Denne har vært benyttet av Norge og andre land som har innført indre grensekontroll de siste årene, begrunnet i migrasjon, terror eller pandemi. Dagens forordning pålegger landene å informere (notifisere) en slik midlertidig stenging til Kommisjonen og begrunne hvorfor det er nødvendig. Med det nye forslaget ønsker Kommisjonen en «tett politisk og teknisk dialog» med medlemslandene for å hindre langvarig indre grensekontroll. I tillegg vil Kommisjonen legge fram forslag til en EU-kodeks for politisamarbeid, og et initiativ om digitalisering av visa-prosedyrene.

23. november: politiske partier og politisk reklame
Det skal legges fram flere forslag som er omtalt i Kommisjonens handlingsplan for europeisk demokrati. Det gjelder en revisjon av regelverket for finansiering av europeiske politiske partier, blant annet med tanke på finansiering fra kilder utenfor EU. Et annet forslag er knyttet til revisjon av reglene for betalt politisk reklame. Målet er å sikre at relevante grunnleggende rettigheter og standarder opprettholdes like effektivt online som offline. Denne uken la Kommisjonen fram anbefalinger for beskyttelse av journalister, et initiativ som også er en del av demokrati-handlingsplanen.

1. desember: Data act, deling av ikke-personlige data
Europakommisjonen ønsker å skape et velfungerende indre marked for data, noe som ble presentert i datastrategien fra februar 2020. Forslaget til en ny forordning, Data act, skal gi en ramme for hvordan land og bedrifter skal dele ikke-personlige data. Ifølge høringen vurderer Kommisjonen å pålegge selskaper å dele noen av sine data med myndigheter og andre selskaper. Utenlandske skytjenester, som Amazon, Microsoft og Google, kan også stå overfor nye restriksjoner. Brukernes eierskap til egne data hos skytjenester er også et tema.

8. desember: plattformarbeidere
Europakommisjonen har gjennomført to høringer med arbeidslivets parter (på europeisk plan) for å undersøke behovet for og utformingen av tiltak for å bedre arbeidsvilkårene for personer som arbeider via digitale plattformer. Den andre høringen ble avsluttet 15. september. Paraplyorganisasjonen for arbeidstakere, (ETUC) ønsker at Kommisjonen skal legge fram et forslag til direktiv. Hvis partene er enige om å innlede forhandlinger om et forslag, settes Kommisjonens arbeid på vent. Hvis ikke, vil Kommisjonen legge fram et forslag i desember. Det er ikke avklart om forlaget vil komme i form av lovgivning (direktiv), eller et ikke-rettslig initiativ. Europaparlamentet vedtok denne uken en egeninitiert rapport, som et innspill til Kommisjonens arbeid, hvor de slår fast at plattformarbeidere er ansatte og ikke selvstendig næringsdrivende.

8. desember: hatefulle ytringer og hatkriminalitet
Europakommisjonen vil legge fram en meddelelse hvor de foreslår at listen over hva som anses som alvorlig grenseoverskridende kriminalitet utvides til å omfatte hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Listen er en del av EU-traktaten (TFEU) artikkel 83, og en utvidelse krever enstemmighet i Rådet. Dersom det vedtas en Rådsbeslutning, kan Kommisjonen i neste omgang foreslå lovgivning som harmoniserer definisjonen av og straffer for hatefulle ytringer og hatkriminalitet. En høring ble gjennomført våren 2021.

14. desember: klima og energi
Europakommisjonens vil legge fram den andre store pakken med lovgivning og initiativ for å gjennomføre målene i «Klar for 55». Den inneholder blant annet et forslag om revisjon av gassmarkedsregelverket, omtalt som «Hydrogen and Gas Market Decarbonisation Package». Målet er blant annet å skape et marked for fornybar og lavkarbon gass. Det er gjennomført to høringer, hvor det også spørres om hvordan dagens rørsystemet for gass kan utnyttes. Olje- og energidepartementet sendte innspill i den første høringsrunden. Det skal legges fram en meddelelse om bærekraftige løsninger til fjerning av CO2, omtalt som gjenoppretting av bærekraftige karbonkretsløp. Et lovforslag skal legges fram i 2022. Det vil også bli lagt fram et forslag til forordning om reduksjon av metanutslipp i energisektoren og en revisjon av bygningsenergidirektivet. I pakken er det også forslag knyttet til produkter og forbrukere: et forslag til direktiv om bærekraftige produkter, en forordning om dokumentasjon av påstander om miljøavtrykket til produkter og tjenester og et forslag til direktiv for å styrke forbrukernes rolle i den grønne omstillingen.

14. desember: ny mobilitetspakke
Som en del av klima- og energipakken ovenfor vil det også legges fram forslag på transportområdet. Det vil blant annet legges fram en revisjon av retningslinjene for det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T), for å bidra til å redusere klimautslipp og støtte nye digitale løsninger. Også ITS-direktivet (intelligente transportsystemer) skal revideres, hvor selvkjørende kjøretøy og tilgangen til trafikkdata er tema. En ny ramme for urban mobilitet er også en del av pakken. 

22. desember: biologisk mangfold, jordsmonn og avskoging
Forslagene i denne pakken ble varslet i EUs biodiversitetsstrategi fra mai 2020. Forslaget til forordning om rettslig bindende mål for restaurering av natur er ett av hovedtiltakene i strategien. I tillegg skal det legges fram en strategi for jordbeskyttelse og et forslag til forordning for å hinder at produkter som bidrar til avskoging selges i EU. En mulig løsning kan være et benchmark-system kombinert med obligatorisk aktsomhetsvurdering (due diligence). Det skal også legges fram et forslag til direktiv om å styrke den strafferettslige beskyttelsen av miljøet.

Desember: helsedata
Forslaget til direktiv om det europeisk helsedataområdet skulle etter planen legges fram i oktober, men den står ikke på Kommisjonens liste over høstens saker. Formålet med forslaget er å fremme sikker utveksling av pasientopplysninger og sikre innbyggernes kontroll med egne helsedata. I tillegg skal direktivet bidra til å fremme bruk av helseopplysninger i forskning og politikkutforming, understøtte digitale helsetjenester og avklare spørsmål om sikkerhet og erstatningsansvar i forbindelse med bruk av kunstig intelligens på helseområdet. Det kommende forslaget ble omtalt av helseministeren på møtet i Stortingets europautvalg i februar i år.