Gas networks - revision of EU rules on market access, er tittelen på Kommisjonens høring, som går fram til 10. mars. I innledning står det at et fullt ut fungerende indre energimarked er avgjørende for å sikre forsyningssikkerheten, energisektorens konkurranseevne og energi til overkommelige priser. Ifølge høringsnotatet skal følgende lovgivning revideres: gassmarkedsdirektivet, gasstransmisjonsforordningen og relevante nettkoder for naturgass. I tillegg åpnes det for en egen lovgivning for hydrogen: «The hydrogen related elements of the initiative may either be addressed by a revision of the above instruments or by a new legal instrument».

Endringene i lovgivningen er knyttet til målene i EUs Green Deal, og er også varslet gjennom EUs hydrogenstrategi og strategien for energisystemintegrasjon. Parallelt skal også lovgivning knyttet til infrastruktur endres. Like før nyttår la Kommisjonen fram et forslag til en forordning om transeuropeiske nettverk på energiområdet, hvor det blant annet foreslås at det ikke lenger skal gis støtte til infrastruktur til naturgass. Kommisjonen ønsker i stedet å ha fokus på smarte løsninger for blant annet elektrisitet og rene gasser. Se også et nytt notat fra ACER og CEER, Regulatory Treatment of Power-to-Gas, utgitt i serien «European Green Deal» Regulatory White Paper.

I høringsnotatet viser Kommisjonen til at det er behov for å se på en bedre integrering av hele energisystemet, og framhever blant annet følgende mål:

• å sikre fremveksten av kostnadseffektiv og konkurransedyktig infrastruktur/marked for hydrogen. Det er behov for betydelig investeringer i infrastruktur - både ny og for å kunne bruke dagens naturgassrørledninger («repurposing of existing natural gas infrastructure»). Det pekes på at dagens rørledninger eies av nettoperatører som ofte ikke har tillatelse til å eie, drive og finansiere hydrogeninfrastruktur. Det er også behov for å endre dagens regelverk slik at man unngår at det opprettes ikke-regulerte monopol som i fremtiden kan hindre at nye aktører kommer inn på markedet. Regulering på et tidlig tidspunkt er viktig for å skape forutsigbarhet for investorer. Det er også viktig for å legge til rette for utvikling av infrastruktur i tredjeland.
• å legge til rette for lokal og desentralisert produksjon av fornybar og lavkarbon gass. Dagens regelverk har fokus på naturgass som i hovedsak er importert til EU, og adresserer ikke spesifikke karakteristikker for desentralisert produksjon i EU.
• å sikre en mer omfattende og inkluderende infrastrukturplanlegging. Dette skal blant annet sikre at man unngår forsinkelser eller innlåsing av etterspørsel etter naturgass.
• å styrke forbrukerrettigheter, sikre konkurranse, gjennomsiktighet og forsyningssikkerhet.

Naturgass (fossil gass) utgjør i dag 95 prosent av gassforbruket i EU. Totalt utgjør gass (både fossil gass og annen type gass) ca. 22 prosent av det totale energiforbruket (20 prosent av kraftproduksjonen og 39 prosent av varmeproduksjonen). Ifølge høringsnotatet vil gass totalt fortsatt utgjøre ca. 20 prosent av det totale energiforbruket i EU i 2050. Imidlertid vil to tredjedeler komme fra biogass, biometan, fornybart og avkarbonisert hydrogen, samt syntetisk metan, mens fossil gass med CCUS (karbonfangst, -bruk og -lagring) vil utgjøre en tredjedel. I høringsnotatet skriver Kommisjonen at i tillegg til fornybar hydrogen (grønn), kan også andre former for lavkarbon hydrogen (blå) spille en rolle «primarily to rapidly reduce emissions from existing hydrogen production and support the parallel and future uptake of renewable hydrogen».

Gassmarkedsdirektivet og gasstransmisjonsforordningen er tatt inn i EØS-avtalen som en del av tredje energimarkedspakke. Nettkodene for naturgass, utfyller dette regelverket, men er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) mener at nettkodene for naturgass ikke vil ha noen praktisk anvendelse i Norge, siden vi ikke har transmisjon av gass i henhold til definisjonene i tredje gassmarkedsdirektiv. En revisjon av regelverket vil kunne endre dette, dersom det blir aktuelt å bygge transmisjonsnett for hydrogen/fornybar gass/lavkarbon gass med CCS/CCU i Norge.

Hydrogenproduksjon og -infrastruktur er også en del av diskusjonen knyttet til EUs mandat i forhandlingene om en revisjon av det europeiske energicharteret. Neste forhandlingsrunde er 2. til 5. mars, og denne uken har Kommisjonens forslag til nytt mandat blitt kjent. EU ønsker en omfattende revisjon av charteret. Grunnen er at man er bekymret for at det undergraver arbeidet med å avslutte bruken av fossilt brensel, siden charteret gjør det mulig for utenlandske investorer å saksøke land på grunn av politikk som påvirker deres investeringer. (Se EU/EØS-nytt 23. september 2020). EU ønsker at beskyttelse av kull- og gaskraftverk skal fjernes, men i det nye mandatet åpnes det for fortsatt beskyttelse av nye gasskraftverk i en periode dersom de slipper ut mindre enn 380 gram CO2 per kWh og det kan benyttes lavkarbon gasser. I forslaget til mandat utvides charteret til også å omfatte biomasse og hydrogen, inkludert «blått» hydrogen fra naturgass med CO2-håndtering. EU-landene er splittet, og både Spania og Frankrike har truet med å trekke seg fra avtalen.