Brevet fra en uvanlig allianse mellom bilprodusenter (ACEA), miljøorganisasjoner (Transport & Environment) og forbrukerorganisasjoner (BEUC) ble sendt 11. februar. Det er stilet til Frans Timmermans som har det overordnede ansvaret for EUs Green Deal, samt EU-kommissærene for energi, transport og det indre marked. De foreslår at direktiv 2014/94/EU om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff gjøres om til en forordning og at det settes bindende nasjonale mål: «We, the undersigned, call for the European Commission to urgently review the Alternative Fuels Infrastructure law and propose an ambitious regulation rather than a directive, and to set binding national targets for all vehicle segments».

Begrunnelsen for at man ønsker en forordning i stedet for et direktiv, er behovet for økt harmonisering på en rekke områder, som standarder for lade- og fyllestasjoner, betalingsmåter, og åpenhet om priser. I tillegg vil det være raskere å få gjennomført en forordning nasjonalt, noe som betyr raskere implementering av tiltak knyttet til markedet for nullutslippskjøretøy i hele EU.

Bindende mål per medlemsland for utplassering av offentlig tilgjengelige ladepunkter og fyllestasjoner bør settes for 2024 og 2029. Det bør være ulike mål for personbiler og tunge kjøretøy. De tre organisasjonene foreslår at det skal være minimum en million ladepunkter for elektriske kjøretøy innen 2024, og tre millioner innen 2029. Målet for fyllestasjoner for hydrogen bør være 1 000 innen 2029. De foreslår en konkret metode for å beregne fordelingen mellom landene, hvor kravet for Sverige vil være 58 000 ladepunkter i 2024 og 149 000 i 2029. Tilsvarende tall for Danmark vil være 30 000 og 67 000 ladepunkter. Det understrekes at tallene for 2029 er veiledende, siden de anbefaler en revisjon i 2024 basert på blant annet salget av elbiler i perioden 2020 til 2024.

I Kommisjonens mobilitetsstrategi, som ble lagt fram 9. desember 2020, varsles det en revisjon av direktivet om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff. Et forslag vil bli lagt fram i løpet av 2021. I strategien står det at Kommisjonen vurderer muligheten for at medlemslandene kan bli pålagt å innføre bindende mål for utbygging av infrastruktur. Kommisjonen vil også arbeide for å sikre full interoperabilitet av lade- og fylleinfrastruktur for alternative drivstoff og tilknyttede tjenester. Det gjelder blant annet gjennomsiktige forbrukerpriser og lett tilgjengelige betalingsløsninger.

Den danske regjeringen skriver i sitt notat til Folketinget at dagens direktiv har hatt en marginal effekt på grunn av et generelt lavt ambisjonsnivå, og at regjeringen støtter bindende nasjonale mål. Det vises i tillegg til at dagens direktiv anerkjenner teknologier som benytter fossile drivstoff, som for eksempel naturgass. Den danske regjeringen mener derfor at det er viktig at revisjonen av direktivet ekskluderer drivstoff som ikke er forenelig med EUs klimamål. Den svenske regjeringen skriver i sitt tilsvarende notat til Riksdagen at transportsektorens omstilling til klimanøytralitet må gå raskere, men at det er viktig at gjennomføringen tar hensyn til lokale forutsetninger og åpner for fleksibilitet. Den mener Kommisjonen skal forslå et årstall for når fossilt drivstoff skal være utfaset i EU.

EU-direktivet ble gjennomført i Norge i 2020. I den norske regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2020 vises det til den varslede revisjonen av direktivet, og at «vi vil fra norsk side følge nøye med på dette regelverksarbeidet». I forbindelse med Kommisjonens mobilitetsstrategi, sendte regjeringen et brev til EUs transportkommissær 4. november, og en felles EØS EFTA-kommentar ble sendt EUs institusjoner 2. desember. Revisjonen av direktivet om infrastruktur for alternative drivstoff ble kommentert i begge innspillene. En revisjon av direktivet ønskes velkommen. Samtidig vises det til at markedshindringer for distribusjon av alternative drivstoff i transportsektoren i stor grad er avhengig av teknologisk utvikling i de forskjellige transportformene. Regjeringen ønsker derfor en fleksibel tilnærming, uten bindende mål: «a flexible approach to the development of infrastructure for alternative fuels across Europe should be adopted, and we advise against setting national targets for the infrastructure development».