«Pandemien har gjort det helt tydeligt, at Schengenområdet er afgørende for vores økonomier og samfund. Vi ønsker med forslaget i dag at sikre, at grænsekontrol indføres som en sidste udvej på grundlag af en fælles vurdering og kun så længe, det er nødvendigt», uttalte EU-kommissær Ylva Johansson da forslaget ble lagt fram 14. desember.

Medlemslandenes innføring av indre grensekontroll
EUs grenseforordning (Schengen Borders Code) har vært benyttet av Norge og andre land når det er innført indre grensekontroll de siste årene, begrunnet i migrasjon, terror eller pandemi. Dagens forordning pålegger landene å informere (notifisere) en slik midlertidig stenging til Kommisjonen og begrunne hvorfor det er nødvendig. Norges siste notifikasjon ble sendt i midten av oktober, med begrunnelse i terror og migrasjon. Med det nye forslaget til endring av grenseforordningen beholdes denne ordningen, men det innføres begrensninger knyttet til forlengelse (frister og vurdering alternative tiltak), og det stilles en rekke krav til dokumentasjon og vurdering. Blant annet stilles det krav om å vurdere konsekvensene for de tilstøtende regionene. Kommisjonen skal legge fram en uttalelse dersom den indre grensekontrollen har vart i mer enn 18 måneder, hvor det vurderes om kontrollen er nødvendig og proporsjonal. Midlertidig grensekontroll skal ikke overstige en samlet periode på 2 år, medmindre det er snakk om helt spesielle omstendigheter.

Koordinert reaksjon på EU-nivå i krisesituasjoner
Kommisjonen mener covid-19-pandemien har vist at det er behov for koordinering. 17 Schengen-land innførte da indre grensekontroller, noe som, ifølge Kommisjonen, til tider satte det indre markedets funksjon i fare, og som var en belastning for de som jobber og bor i grenseområdene. Kommisjonen foreslår blant annet følgende endringer av grenseforordningen:

• Schengen-sikkerhetsmekanismen (de indre grensene)
  Det foreslås en ny prosedyre for å innføre indre grensekontroller på en koordinert måte dersom en trussel berører flere medlemsland samtidig. Det er da snakk om alvorlige trusler mot den indre sikkerhet og den offentlige orden, som påvirker et flertall av medlemslandene samtidig. Denne mekanismen gir Rådet fullmakt, basert på et forslag fra Kommisjonen, til å vedta innføring av kontroll på de indre grensene. Vedtaket skal erstatte eventuelle nasjonale tiltak..
• Ny mekanisme for å innføre restriksjoner på reiser til EU (de ytre grensene)
  Rådet kan, basert på et forslag fra Kommisjonen, vedta bindende regler om midlertidige reiserestriksjoner ved yttergrensene dersom det er en trussel mot folkehelsen. Reiserestriksjonene skal gjelde likt i alle medlemslandene så lenge trusselen mot folkehelsen varer.

Alternative tiltak:
Kommisjonen legger vekt på at å styrke muligheten for å benytte alternative tiltak (i steder for grensekontroll). Det vises også til forslaget om operativt politisamarbeid som ble lagt fram forrige uke (se egen sak), som beskrives som en effektiv metode for å håndtere sikkerhetstrusler i Schengenområdet. Forslaget åpner blant annet for felles politipatruljer og at politibetjenter lettere skal kunne følge personer over grensene. EUobserver skriver at endringen i grenseforordningen gir politiet mulighet til å sende personer tilbake til medlemslandet de forlot, i et forsøk på å dempe såkalte sekundære bevegelser (uautoriserte bevegelser av irregulære migranter fra ett medlemsland til et annet).

Tiltak i situasjoner hvor migranter utnyttes
Det er også foretatt endringer i grenseforordningen for å møte situasjoner knyttet til såkalt instrumentalisering av migranter. Dette er situasjoner hvor tredjeland setter i gang irregulære migrasjonsstrømmer inn i EU, hvor intensjon er å destabilisere EU eller et medlemsland. Forslaget bygger på Kommisjonens forslag til midlertidige tiltak for å håndtere situasjonen ved Polens yttergrense mot Hviterussland. Endringene i grenseforordningen skal være et permanent verktøy som kan aktiveres raskt ved behov. Medlemslandet som er berørt kan umiddelbart begrense grenseovergangene og øke grenseovervåkingen, og kan også be om å få innføre spesifikke asyltiltak. Tiltakene knyttet til asylområdet er foreslått gjennom en egen forordning, og gjelder blant annet registrering og behandling av asylsøknader, og rettigheter knyttet til mottak og retur.