Europakommisjonens strategi for å bekjempe organisert kriminalitet 2021-2025 ble lagt fram i går (se egen sak). I kapittel 4.1 om tilgang til digitale spor og bevis beskriver Europakommisjonen status for datalagring og tanker om veien videre. 80 prosent av forbrytelsene har en digital komponent. Tilgang til kommunikasjonsdata er viktig, skriver Kommisjonen, både i forbindelse med cyberkriminalitet, men også i komplekse og omfattende saker knyttet til menneskehandel, narkotikahandel og hvitvasking. Tilgang til kommunikasjonsdata kan bety at man får mulighet til å ta bakmennene, eller kan få kunnskap om kommende narkotikaleveranser. Samtidig reiser datalagring viktige spørsmål knyttet til grunnleggende rettigheter, inkludert retten til personvern og beskyttelse av personlige data. Kommisjonen ønsker også å utrede hvordan politiet bedre skal få tilgangen til kryptert informasjon.

Det vises i strategien til EU-domstolens uttalelse i oktober 2020 om at generell og vilkårlig datalagring er ulovlig (se EU/EØS-nytt 8. oktober 2020). EU-dommen vil ha betydning for flere EU-land, og konsekvensene av dommen diskuteres blant EU-landene, senest av EUs justisministre på rådsmøtet 11. mars. I strategien skriver Kommisjonen at den vil analysere og skissere mulige tilnærminger og løsninger som er i tråd med EU-dommen, «which respond to law enforcement and judiciary needs in a way that is operationally useful, technically possible and legally sound, including by fully respecting fundamental rights». Innen utgangen av juni i år vil Kommisjonen ha konsultert medlemslandene om veien videre.

Dette er i tråd med hva Kommisjonens talsmann, Olivier Onidi, sa i et møte med Europaparlamentets justiskomite (LIBE) denne uken. Ifølge Politico sa Onidi at Kommisjonen ikke vil åpne traktatbruddsaker mot EU-landene som har lovgivning som ikke er i overenstemmelse med EU-retten. «There are elements of non application in most of the schemes that exist in member states», sa Onidi, men at Kommisjonen nå er «in a dynamic of a cooperative spirit» for å finne en løsning sammen med medlemslandene. EU-landene er ikke enige om veien videre, sa Odini, noen ønsker ny EU-lovgivning, mens andre er mer nølende.

Fredag denne uken skal Frankrikes høyeste administrative domstol legge fram sin foreløpige avgjørelse i saken som EU-domstolen uttalte seg om i oktober. Det gjelder lovligheten av de franske reglene som krever at teleselskaper skal lagre kommunikasjonsdata i ett år. Den franske regjeringen har bedt domstolen om å ikke ta hensyn til EU-domstolens uttalelse, noe som er svært uvanlig og har fått oppmerksomhet i Brussel. Den franske regjeringen mener, ifølge Politico, at EU-domstolen ikke har jurisdiksjon over nasjonal sikkerhet og at avgjørelsen går mot landets «konstitusjonelle identitet». Den franske regjeringen har også tatt til orde for å endre EUs charter for grunnleggende rettigheter.

Kommunikasjonsverndirektivet fra 2002 er sentral i EU-domstolens avgjørelse. For tiden behandler EU et forslag til en ny kommunikasjonsvernforordning (ePrivacy), som skal erstatte direktivet. Da EU-landene etter fire år med forhandlinger ble enige om et felles forhandlingsmandat i februar i år, ble det gjort et forsøk på å tolke EU-domstolens avgjørelse. De ble enige om at datalagring knyttet til nasjonal sikkerhet ikke skal være en del av forordningens virkeområde (se EU/EØS-nytt 17. februar 2021). Dette er relevant for den nye norske etteretningstjenesteloven, hvor deler av loven er utsatt fordi regjeringen ønsker å analysere konsekvensene av EU-domstolens uttalelser. For tiden pågår det forhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen om den endelige teksten til en ny kommunikasjonsvernforordning.

Forrige uke la regjeringen fram forslag til endring av ekomloven, som gjelder lagring av IP-adresser i ett år. I proposisjonens kapittel 5.4. Kommunikasjonsvern etter EØS-retten, omtales og diskuteres flere avgjørelser i EU-domstolen, også avgjørelsene i oktober 2020.