Europakommisjonens politikknotat, Competition policy brief, ble publisert 10. september i år. Det oppsummerer de viktigste punktene hentet fra innspillsrunden som ble lansert av Vestager i hennes tale 22. september 2020, i tillegg til å komme med konkrete forslag til reform av konkurransepolitikken.

I talen fremholdt konkurransekommissæren at konkurransepolitikken skal støtte opp om EUs grønne strategi og arbeidet med å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. Hun lanserte en debatt om hvordan konkurranseregler og bærekraftpolitikk kan fungere sammen, og mottok rundt 200 innspill fra en rekke interessenter. Slike politikknotater gjenspeiler ikke nødvendigvis Kommisjonens offisielle holdning, men de er utarbeidet av ansatte i Kommisjonens generaldirektorat for konkurransepolitikk («DG Competition»).

Statsstøtteregelverket står helt sentralt i arbeidet med å nå ambisjonene i Green Deal. Ifølge notatet vil det særlig bli gjort endringer i retningslinjene for statsstøtte til miljøbeskyttelse og energi, den generelle gruppefritaksforordningen og statsstøtteregler for viktige prosjekter av felleseuropeisk interesse. I tillegg vil andre regler bli revidert med siktemål om å oppnå EUs miljømålsettinger.

Kommisjonen har tidligere ikke vist like stor entusiasme for å la miljøhensyn få innvirkning på konkurransereglenes område, men det fremgår av politikknotatet at EUs grønne ambisjoner krever bruk også av disse konkurranserettslige virkemidlene. Kommisjonen meddeler blant annet at den vil komme med ytterligere veiledning om anvendelsen av artikkel 101 TFEU (EØS-avtalen artikkel 53) om forbud mot konkurransebegrensende samarbeid. Samtidig kommer ikke Kommisjonen til å kaste sine prinsipper over bord, men er forpliktet til forbrukervelferdsstandarder og beskyttelse av konkurransen gjennom en aktiv håndhevelse av konkurranseregelverket. Det påpekes i så måte at en ambisiøs miljøpolitikk kun kan være effektiv dersom markedene kan reagere på de nye regulatoriske signalene og selskapene gis incentiver til innovasjon gjennom rettferdig konkurranse. Kommisjonen vil ikke akseptere såkalt «grønnvasking»; avtaler eller tiltak uten reell miljøpåvirkning og med en negativ effekt på konkurransen. Samtidig viser politikknotatet tydelig at Kommisjonen er forberedt på å støtte grønne initiativer, og at de er villige til også å inkludere bærekrafthensyn i håndhevelsespraksisen.

Foreslåtte endringer i den generelle gruppefritaksforordningen ble sendt på høring 6. oktober. Ifølge Margrethe Vestager er endringene ment å skulle: «(..)udvide medlemslandenes mulighed for at gennemføre støtteforanstaltninger til fremme af den grønne og den digitale omstilling uden forudgående anmeldelse til og godkendelse af Kommissionen. Det vil gøre det nemmere og hurtigere for medlemslandene at yde finansiering uden at skabe urimelige konkurrencefordrejninger i det indre marked».

Reglene i den generelle gruppefritaksforordningen supplerer retningslinjene for statsstøtte, som er veiledende uttalelser om hvordan Kommisjonen/EFTAs overvåkningsorgan ESA vil tolke forbudet mot statsstøtte på enkelte former for støtte, som for EØS EFTA-landenes vedkommende er nedfelt i EØS-avtalen artikkel 61.

Endringene i gruppefritaksforordningen er en del av en større revisjon av statsstøtteregelverket som Kommisjonen har igangsatt.

Noen av de sentrale endringene er at det åpnes for en utvidelse av medlemslandenes mulighet til å yte støtte til forskjellige typer «grønne» prosjekter, slik som reduksjon av CO2-utslipp, gjenoppretting av naturtyper, nullutslippskjøretøy og lignende. Videre skal det innføres nye, «grønne» betingelser som må oppfylles for at store, energikrevende virksomheter skal motta støtte i form av nedsatte avgiftssatser etter EUs energiskattedirektiv. Det skal også tas hensyn til den økende rollen lagring spiller i integrasjonen av fornybar energi i elsektoren, legges til rette for investeringer i grønn hydrogen og oppmuntres til ambisiøse bygningsrenovasjonsprosjekter.

Kommisjonen foreslår videre å klargjøre og effektivisere reglene om risikofinansieringsstøtte og å utvide omfanget av anvendelsesområdet for etableringsstøtte til også å omfatte støtte i form av overføring av immaterielle rettigheter. Den vil i tillegg forenkle vilkårene for å gi FoU-støtte uten forhåndsvarsling og godkjenning, og ønsker å tilpasse betingelsene i de nye retningslinjene for regionalstøtte gjennom eksempelvis å utvide muligheten for å yte driftsstøtte for å motvirke avfolkning i grisgrendte strøk.

Den reviderte gruppefritaksforordningen forventes vedtatt i første halvdel av 2022.