Den 17. desember lanserte det tyske formannskapet Manifesto for the development of a European “Hydrogen Technologies and Systems” value chain, omtalt som IPCEI Hydrogen. Erklæringen er underskrevet av 22 EU-land og Norge. Landene forplikter seg til: «pursuing ambitious low-carbon and renewable hydrogen goals and are planning to contribute with incentives to build a sector of excellence in Europe». I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet vedtok Stortinget å be regjeringen vurdere om Norge kan delta i IPCEI Hydrogen. Den 9. desember kunngjorde regjeringen at Norge ønsket å delta, og at Enova får ansvar for utlysninger og for utvelgelse av norske prosjekter.

I manifestet framheves det at initiativet omfatter sektorer langs hele verdikjeden for hydrogen, med særlig vekt på:

• Sikker og bærekraftig lavkarbonproduksjon av hydrogen, med vekt på hydrogen fra fornybare kilder.
• Produksjon av utstyr, som elektrolyserør og utstyr for «tung mobilitet» (lastebiler, skipsfart, fly m.m.).
• Løsninger for lagring, overføring og distribusjon av hydrogen.
• Industriell anvendelse av hydrogen.

Ifølge Euractiv var det i ukene før undertegning av manifestet uenighet om hvilken type hydrogen som skulle støttes: hydrogen produsert ved elektrolyse av vann med fornybar kraft (grønn), eller også hydrogen fra naturgass med CO2-håndtering (blå). Flere EU-land, blant dem Norge og Tyskland, mener blått hydrogen er nødvendig i en overgangsfase for å få opp produksjonsvolumet, og at det er viktig for å av-karbonisere enkelte industrier, som stål og sement. Det endte opp med at man i manifestet støtter både grønt og blått hydrogen, samt bruk av atomenergi, noe som var viktig for Frankrike. Les mer om ulike typer hydrogen og anvendelsesområder i Teknisk ukeblad 9. januar.

EU-kommissær Margrethe Vestager sa i sin tale ved lanseringen av manifestet at hydrogen har en nøkkelrolle når EU skal nå sitt klimamål, og at: «Developing technologies for low carbon and, in particular, green hydrogen, and building the necessary infrastructure for its deployment, will take us one step closer to making Europe the first climate-neutral continent by 2050».

Fem av landene som har underskrevet manifestet, Danmark, Spania, Portugal, Østerrike og Luxembourg, har i etterkant sendt et brev til Kommisjonen hvor de skriver at «an IPCEI on hydrogen must only be eligible when produced from renewable sources, where a clear market gap is identified, first industrial deployment at large-scale is necessary and the ‘do not harm’ principle is ensured». De understreker at de har underskrevet med den forståelse at manifestet utelukkende skal referere til hydrogen fra fornybare energikilder, siden de anser denne teknologien som den eneste langsiktige bærekraftige løsningen for å oppnå klimanøytralitet innen 2050. De fem landene vil også arbeide for dette synet på grønt hydrogen i kommende lovendringer, blant annet fornybardirektivet og den kommende revisjonen av gasspakken.

Portugal overtok formannskapet i EU fra nyttår. I sine prioriteringer for det neste halvåret omtales hydrogen i kapitlene om klima, forskning og energi - men kun som grønt hydrogen. I april vil Portugal arrangere en konferanse i Lisboa om grønt hydrogen.

Hydrogenmanifestet er et initiativ innenfor rammen av det som i EU omtales som et viktig prosjekt av felles europeisk interesse (IPCEI). Disse prosjektene er unntatt vanlige regler for statsstøtte, noe som blant annet åpner for økt støtte til førstegangsinvesteringer i industriell skala (First Industrial Deployment, FID). Målet er å fremme investeringer i strategisk viktige områder, hvor markedet alene ikke vil ta risiko. Det er allerede lansert to andre initiativ – mikrochips og batterier - og Tyskland varslet under lanseringen av IPCEI Hydrogen at de ønsker å ta initiativ til andre IPCEI-prosjekter, blant annet et prosjekt knyttet til utvikling av skytjenester for industrien og muligens også ytterligere et hydrogenprosjekt.

Statsstøttereglene for IPCEI skal revideres. Like før nyttår gjennomførte Kommisjonen en første høring om et veikart for revisjonen. Her skisser Kommisjonen følgende tre prioriteringer:

• klare kriterier og definisjoner, blant annet knyttet til bidrag til den grønne omstillingen.
• større deltakelse fra små- og mellomstore bedrifter.
• bedre åpenhet i etableringen av IPCEI-prosjektene.

Den danske regjeringen har gitt et høringssvar til Kommisjonen, hvor de fullt ut støtter opp om de tre hovedpunktene. Danmark foreslår blant annet at det gjennomføres en høring blant alle EU-landene før et storskala industriprosjekt meldes til Kommisjonen, slik at alle interesserte land og bedrifter får mulighet til å inngå og bidra. Ut over dette presiserer den danske regjeringen at man bør holde fast på prinsippet om markedsfeil eller bidrag til et felles samfunnsmål som grunnlag for tildeling av støtte. I tillegg ønsker Danmark at det innen 2025 gjennomføres en evaluering av den økte bruken av statsstøtte i industriprosjekter i EU, siden dette potensielt kan ha store konkurransevridende effekter.

Den svenske regjeringen er i sitt høringssvar blant annet opptatt av at kompleksiteten og størrelsen på prosjektene krever en mer tydelig presisering av begreper, indikatorer og kriterier for vurderinger. Sverige peker også på utfordringer knyttet til indirekte medlemmer i IPCEI, som ikke mottar statsstøtte: «Att IPCEI har blivit så omtalat gör att det finns en risk att det ses som ett egenvärde för medlemsstater att betala ut statligt stöd till företag som avser delta i ett IPCEI, endast för att vara med i ett IPCEI. En distinktion mellan värdekedjor som sådant och stöd till företag som deltar i IPCEI bör därför göras för att undvika ökade nivåer av statligt stöd». Også den svenske regjeringen peker på faren for store konkurransevridende effekter, særlig siden IPCEI ofte omfatter flere store selskaper og at det åpnes for omfattende statsstøtte. Både Dansk Erhverv og Svensk Näringsliv har sendt egne høringssvar til Kommisjonen.

Dagens rammeverk for IPCEI opphører 31. desember i år. Høringen før nyttår var en første innledende konsultasjon. En ny åpen høring vil bli gjennomført senere i år.