Investeringsavtalen ble diskutert på et toppmøte mellom representanter for EU, representert ved presidenten for Det europeiske råd, Charles Michel, og president for Europakommisjonen Ursula von der Leyen, og Kina, representert ved president Xi Jinping. «Denne avtalen er av stor økonomisk betydning og binder også partene til en verdibasert tilnærming til investeringer fundert i prinsipper om bærekraftig utvikling», skriver representantene fra EU i en felles pressemelding som ble sluppet i etterkant av møtet.

Avtalen skal, ifølge Hufvudstadsbladet, omfatte markedsadgang for investeringer knyttet til blant annet produksjonsindustri, banker, regnskapsbyråer, eiendomsselskaper, telekommunikasjonsselskaper og konsulentselskaper. Avtalen gjelder bare i begrenset grad for bilindustri, flyindustri og helsevesen.

Avtalen setter klare begrensninger på rollen til kinesiske statseide selskaper. Den forbyr også tvungen teknologioverføring og setter en stopper for andre konkurransevridende forhold. Samtidig inneholder avtalen forpliktelser knyttet til åpenhet om statsstøtte. Avtalen inneholder også mekanismer for håndheving, overvåking og stat-til-stat tvisteløsning. Avtalen inneholder likevel bare forpliktelser på markedsadgang, ikke investeringsbeskyttelse. Partene har gitt seg selv en frist på to år til å ferdigstille en tilleggsavtale om investeringsbeskyttelse.

Videre inneholder avtalen forpliktelser knyttet til klima og miljø, hvor EU og Kina forplikter seg til å nå netto nullutslipp av CO2 innen henholdsvis 2050 og 2060, noe som er i tråd med partenes forpliktelser etter Paris-avtalen. Avtalen har også forpliktelser knyttet til arbeidslivsstandarder. Kina forplikter seg med dette til å effektivt gjennomføre ratifiserte ILO-konvensjoner og å gjøre en kontinuerlig og vedvarende innsats for å ratifisere ILOs kjernekonvensjoner, inkludert forbudet mot tvangsarbeid.

Enkelte kritikere hevder, ifølge Politico, at avtalen er for svak når det gjelder arbeidstakerrettigheter, og at den gir et positivt signal til Kina i en tid med betydelige menneskerettighetsbekymringer og samtidig som kinesiske myndigheter slår hardt ned på demokrati i Hong Kong og etniske minoriteter i Xinjiang.

Frankrikes juniorminister for handel, Franck Riester, roser likevel avtalen for å innebære fremgang når det gjelder sosiale rettigheter. Han beskriver bruk av økonomiske avtaler til å fremme andre hensyn, som miljø og sosiale hensyn, som nytt og uten sidestykke i relasjoner mellom Kina og andre partnere.

Avtalen har også blitt kritisert for prosessen underveis, hvor det tyske formannskapet og den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, har vært sterkt delaktig i å få avtalen ferdigforhandlet innen utløpet av 2020. Representanter fra Italia, Polen, Belgia og Spania har kritisert måten Tyskland presset investeringsavtalen gjennom i løpet av de siste dagene mens Tyskland fortsatt hadde formannskapet for Rådet for Den europeiske union.

Fra kinesisk side, kan avtalen ses på som et viktig ledd i å komme i forkjøpet av en eventuell policy-koordinering mellom EU og USA under den kommende Biden-administrasjonen, skriver The Diplomat. En slik felles tilnærming kunne gitt kinesiske myndigheter en mer krevende forhandlingssituasjon.

Norge og Kina er for øyeblikket i sluttfasen med forhandlinger om en frihandelsavtale. Næringsminister Iselin Nybø har uttrykt håp om at en slik avtale kan komme på plass i løpet av første kvartal i år. Fremforhandlingen av en investeringsavtale mellom EU og Kina, og at Kina har akseptert bestemmelser om miljø og sosiale hensyn, kan ha en positiv effekt på forhandlingene mellom Norge og Kina.