Utdanningsstøtte for studier utenlands for EØS-arbeidere og familiemedlemmer
Forskriften om tildeling av utdanningsstøtte sier at alle som søker lån og stipend til utdanning i utlandet må ha en viss tilknytning til Norge. ESA mener de norske tilknytningskravene for arbeidstakere fra andre EØS-land og deres familier er for restriktive. Saken går tilbake til 2015, og i april 2020 sendte ESA en grunngitt uttalelse, som er siste steg før saken sendes til EFTA-domstolen. Norske myndigheter tilbakeviste ESAs påstander i svarbrevet 1. juli 2020, og meddelt ESA at de ikke vil endre reglene (utover endringen som trådte i kraft 15. april 2020). Norske myndigheter viser til at et sentralt formål med utdanningsstøtten er å sikre det norske arbeidslivet tilgang på kompetanse. For å oppnå dette er det nødvendig å sikre at det er en viss sannsynlighet for at mottakere av lån og stipend vil returnere til Norge etter endt utdanning. Den 13. september i år sendte ESA fire tilleggsspørsmål til Norge. I svaret fra departementet 14. oktober i år vises det blant annet til statistikk, samt eksempler på godkjente og avviste søknader om studiestøtte. For tiden behandler EU-domstolen en svensk sak om utbetaling av studiestøtte til barn av en vandrende arbeidstaker.
EU/EØS-nytt 25.10.17 | EU/EØS-nytt 6.5.21 | Spørsmål fra ESA 13.9.21 | Norsk svar 14.10.21

Implementering av GDPR i norsk lov
ESA sendte brev til norske myndigheter 25. mars 2019 med forespørsel om mer informasjon knyttet til inkorporeringen av personvernforordningen (GDPR) i norsk lov. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) besvarte henvendelsen 3. mai 2019. På pakkemøtet ønsket ESA å diskutere det norske svarbrevet, og bestemmelser i § 12 i den norske personopplysningsloven om entydige identifikasjonsmidler (som biometriske data), som kun er tillatt når det er «saklig behov» for sikker identifisering. ESA ber Norge komme med eksempler på omstendigheter der et slikt saklig behov er fastslått. ESA trekker også frem bestemmelsen i § 12 som sier at prosessering av nasjonale identifikasjonsnummer kun kan finne sted når det er saklig behov for sikker identifisering. ESA ønsker å vite om denne beskyttelsen også gjelder midlertidige ID-nummer (D-nummer) og metoder for å identifisere personer som mangler både nasjonalt identifikasjonsnummer og D-nummer. ESA ønsker også svar på om det er vedtatt forskrifter for å gjennomføre forpliktelsen om å oppnevne personvernombud (Data Protection Officer, DPO). Det siste spørsmålet gjelder unntak i personopplysningsloven knyttet til ytrings- og informasjonsfriheten (journalistiske formål og akademiske, kunstneriske og litterære ytringer). ESA ønsker svar på om unntaksreglene har fått noen rettslige følger.
ESAs brev 25.3.19 | JDs svarbrev 3.5.19

Norske veitunneler oppfyller ikke sikkerhetskrav
EUs tunneldirektiv (2004/54) har som formål å ivareta sikkerheten i tunneler. 182 norske tunneler faller innenfor direktivets virkeområde (over 500 meter og en del av Trans-European Road Network). Tunneler som ikke tilfredsstiller minimums sikkerhetskrav, knyttet til blant annet brannsikkerhet, lys og ventilasjon, må utbedres. Norge fikk utsatt frist til 30. april 2019. ESA startet en traktatbruddsak mot Norge i april 2020, og i desember 2020 sendte ESA en siste advarsel (grunngitt uttalelse). Da var det ifølge ESA 68 tunneler som ikke oppfylte kravene i direktivet. I svaret fra Samferdselsdepartementet (SD) 13. april 2021 vises det til at det er 57 tunneler som ikke er fullt ut i tråd med direktivets krav, og at antallet vil bli redusert til 49 på slutten av året. Departementet gir ytterligere informasjon 2. juli i år om planene framover, risikoreduserende tiltak og resultatet av Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2022-2033. Brevet har to vedlegg: 1) Tunneler åpnet etter 2007 og 2) Tunneler som skal oppgraderes i 2021. På pakkemøtet ba ESA om at norske myndigheter orienterte om utbedringer og forventet tidsplan.
ESAs grunngitte uttalelse 3.12.20 | Svar fra SD 2.7.21 + vedlegg 1 og vedlegg 2

Bemanningsbransjen: norske krav om utsendte ikke-EØS-borgere
EØS-bedrifter som har oppdrag i Norge kan benytte ikke-EØS-borgere (tredjelandsborgere) som ansatte. Utlendingsforskriften § 19-8 krever at tredjelandsborgere som er utsendt til Norge må ha lovlig opphold i EØS-landet personen sendes fra og være utsendt på et midlertidig tjenesteoppdrag. I tillegg kreves det at arbeidstakeren er en del av EØS-bedriftens permanente arbeidsstyrke. Det siste tilleggskravet har ESA stilt spørsmål ved, sett opp mot EØS-avtalens regler om fri bevegelighet av tjenester og EU-direktivene om utsendte arbeidstakere (96/71) og vikarbyrå (2008/104). Saken går tilbake til 2017, og har bakgrunn i en klage. Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) svarte i oktober 2019 at de hadde startet en evaluering, og i desember 2019 meldte departementet at de skal utarbeide et høringsnotat for å endre forskriftens § 19-8. Det siste brevet fra departementet ble sendt ESA 10. september i år. Her står det: «The work with the consultation paper is still under process, and we anticipate that the paper could be published in this autumn». Økokrim advarte i sin trusselvurdering 2020 om at det mest sannsynlig blir en økning i utnyttelse av arbeidstakere fra tredjeland i årene som kommer.
ASDs svarbrev 6.10.19 | ASDs svarbrev 19.12.19 | ASDs svarbrev 10.9.21 | FriFagbevegelse 22.4.20

Gruveavfall: mangler i norsk gjennomføring av mineralavfallsdirektivet
Saken har utgangspunkt i en klage i 2017 fra 11 norske organisasjoner. De mente vedtaket om bruk av sjødeponier i norske fjorder (Førdefjorden, Ranfjorden og Repparfjorden) innebar brudd på EUs mineralavfallsdirektiv (2006/21). Med utgangspunkt i klagen startet ESA en bredere undersøkelse av norsk gjennomføring av mineralavfallsdirektivet, og stilte spørsmål om både lovgivningen og håndteringen av avfall. Den 6. oktober i år sendte ESA en foreløpig konklusjon (Pre-Article 31 letter) til Klima- og miljødepartementet (KMD). ESA mener Norge ikke har overholdt sine forpliktelser på to områder: 1) flere bestemmelser i direktivet er ikke tilstrekkelige implementert, eller i det hele tatt gjennomført, i norsk lovgivning, og 2) ESA har ikke tillit til at norsk forvaltningspraksis for å håndtere gruveavfall oppfyller kravene og målene i direktivet. I tillegg mener ESA at Norge har brutt EØS-avtalens artikkel 7 om gjennomføring av direktiver. KMD skulle ha svart ESA innen 6. november, men har fått utsatt frist til 6. desember.
ESAs brev 6.10.21 | Klagen fra norske organisasjoner