Uttalelsen fra Rådets juridiske tjeneste er listet opp i Rådets dokumentbase, men ikke offentlig tilgjengelig. Nyhetstjenesten Agence Europe og svenske TT omtaler uttalelsen i dag. TT skriver at Sveriges og Danmarks klage på lovligheten av Kommisjonens forslag ikke får gehør hos de juridiske ekspertene: «Rättstjänsten anser att förslaget inte kan anses etablera lönenivåer eller direkt inverka på hur lönerna sätts. Däremot påpekas att ett antal klarlägganden bör göras för att undvika oklarheter». 

EU-parlamentariker Johan Danielsson (S) sier til TT at det ikke er «nattsvart». Kritikken er såpass alvorlig mener Danielsson, at det er rom for at Kommisjonen kan trekke tilbake forslaget. EU-parlamentariker Abir Al-Sahlani (C) er mer pessimistisk, og mener uttalelsen er beklagelig.

Forslaget til direktiv om minstelønn er hjemlet i EU-traktatens artikkel 153 (1) (b) som gir Kommisjonen mulighet til å støtte og utfylle medlemslandene på området som gjelder arbeidsvilkår. Kommisjonen mener forslaget fullt ut respekterer begrensningene i artikkel 153 (5) som sier at bestemmelsene i artikkel 153 ikke får anvendelse på lønnsforhold. Det vises også til artikkel 153 (2) som åpner for at Kommisjonen kan stille minimumskrav gjennom direktiver.

Den danske regjeringen skriver i sitt notat om forslaget at «Regeringen er generelt skeptisk over for, om forslaget kan fremsættes med hjemmel i den bestemmelse, Kommissionen har brugt, idet det fremgår af stk. 5 i artikel 153, at bestemmelsen ikke vedrører lønforhold. [...] På den baggrund har man fra dansk side anmodet om en udtalelse fra Rådets Juridiske Tjeneste vedr. hjemmelsgrundlaget».

På møtet i Europautvalget denne uken redegjorde arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen om forslaget til minstelønn. Blant annet svarte ministeren på spørsmål om EØS-relevans. (Referatet vil bli lagt ut på stortinget.no innen kort tid).