ESAs første brev, som ble sendt 24. november 2020, gjelder restriksjoner ved innreise som ble innført 6. november. Spørsmålene omhandler i hovedsak karantenehotell og krav om testing. Blant annet stiller ESA spørsmål om det faktum at det skilles mellom personer som selv eier bolig i Norge, og de som leier. Det er også et skille mellom de som har arbeidsgivere som skaffer egnet oppholdssted i karantenetiden, og de som selv har skaffet seg et rom på egen hånd. I begge tilfeller må sistnevnte i karantenehotell. Aftenposten omtalte brevet 3. desember. Kommunikasjonssjef Jarle Hetland i ESA sa til avisen at «Det er en uformell henvendelse der vi søker klarhet i disse reglene med innreise- og oppholdsbestemmelser». Den 16. desember sendte ESA flere spørsmål knyttet til restriksjonene som ble innført 6. november.

Justis- og beredskapsdepartementet svarte ESA 4. januar i år. I svaret understrekes det at regjeringen mener at restriksjonen knyttet til karantenehotell er berettiget på grunnlag av beskyttelse av menneskers helse. På spørsmålet om det er forholdsmessig, så vises det blant annet til Prop. 62 L (2020-2021) kap. 4.2, og at man ikke kunne ha fått samme effekt med mindre inngripende tiltak. Generelt pekes det på at EØS-retten gir medlemslandene et betydelig skjønn når det gjelder å fastsette beskyttelsesnivået, og pandemien har ført til at EU-land har innført en rekke ulike tiltak, med større eller mindre grad av usikkerhet knyttet til effekten.

ESAs andre brev ble sendt 12. februar i år. Brevet omhandler i hovedsak spørsmål knyttet til de nye norske innreiserestriksjonene som ble vedtatt 29. januar i år. ESA viser til det reviderte rundskriver om innreiserestriksjoner (G-04/2021). Regjeringen strammer ytterligere inn på utlendingers adgang til innreise til Norge. I utgangspunktet får kun utlendinger som er bosatt i Norge anledning til å reise inn i landet. Reglene gjelder også EØS-borgere. Bakgrunnen for en innstramming er nye virusmutasjoner. Den 1. mars ble det åpnet for at dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kan komme på jobb i Norge, og regjeringene har også varslet en ny kompensasjonsordning for EØS-arbeidstakere som har tjent opp rettigheter.

I brevet peker ESA på en rekke unntak fra de generelle restriksjonene. Det stilles blant annet spørsmål om hvorfor utlendinger som omfattes av separasjonsavtalen mellom EØS EFTA-landene og Storbritannia er unntatt. Det vises også til at det i forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen § 4a står at: «En utlending skal ikke bortvises etter denne paragrafen dersom særlige grunner taler imot det». ESA ønsker eksempler på hvilke særlige grunner dette er, utover de som er oppført i listen over unntak. ESA spør også om det er sammenlignbare tiltak for personer som reiser fra en del av Norge med stor smitte til en annen del av Norge med lav smitte, for eksempel med fly. Hvis ikke, hva er da grunnlaget for skillet mellom interne og ekstern reiser?

Også flere EU-land har strammet inn adgangen til innreise og stengt grensene for utlendinger. Europakommisjonen mener flere av disse landene har innført for strenge tiltak, og viser til anbefalingene de selv har vedtatt i Rådet. Den nyeste rådsanbefalingen om koordinerte reiserestriksjoner i forbindelse med covid-19-pandemien ble vedtatt av medlemslandene (Rådet) 1. februar 2021. I rådsanbefalingen vises det til at alle restriksjoner knyttet til fri bevegelse må være proporsjonale, ikke-diskriminerende og tidsbegrenset. 24. februar sendt Kommisjonen brev til seks EU-land, Danmark, Sverige, Finland, Tyskland, Belgia og Ungarn, hvor strenge tiltak på grensene kritiseres. (Les mer i bakgrunnsinformasjonen fra stortingets administrasjon til møtet i europautvalget denne uken).

Rådsanbefalingen om koordinerte reiserestriksjoner er merket som EØS-relevant fra EUs side. Det samme var rekommandasjonen fra oktober 2020. I sin redegjørelse i Stortinget 13. oktober 2020 sa helseministeren at «Norge har stilt seg positiv til dette initiativet. Dette vil kunne skape forutsigbarhet for landene og avverge ubegrunnede hindringer. Samtidig er det opp til nasjonale myndigheter å vurdere risikobildet og beslutte tiltak ut fra nasjonale forhold». Rådsanbefalingen fra oktober 2020 er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen.