Forslaget fra Europakommisjonen ble lagt fram i april 2016, som en endring av EUs regnskapsdirektiv. Forslaget innebærer at alle konsern med en samlet årlig omsetning på over 750 mill. euro må offentliggjøre en såkalt land-for-land-rapport. Det skal blant annet opplyses om overskudd og betalt skatt i hvert av de EU/EØS-landene hvor de har aktiviteter, samt om den virksomheten de eventuelt har i skatteparadiser utenfor EU. Kommisjonen får myndighet til å vedta en felles EU-liste over hvilke land dette er, omtalt som en «svarteliste». Se omtale av forslaget i Økonominytt fra EU-delegasjonen i mai 2016.

Ifølge den danske regjeringes notat til Folketingets Europaudvalg har Rådet vært under press fra Europaparlamentet for å komme fram til en posisjon. Det portugiskiske formannskapet har satt seg som mål å oppnå enighet i sin periode, og saken ble satt på dagsorden i Rådets arbeidgruppe 22. januar. Etter møtet opplyste Østerrike, som var en del av det blokkerende mindretallet, at de har skiftet syn. Den danske regjeringen mener at man kan forvente framdrift i saken og at det åpner for politiske enighet om en felles holdning i Rådet. Saken er satt på dagsorden for møtet mellom EUs næringsministre 25. februar.

Forslaget er merket som EØS-relevant fra Kommisjonen, siden det er lagt fram som et selskapsrettslig forslag, og ikke med hjemmel i traktatbestemmelser om skatt. En viktig grunn til at forslaget har stoppet opp i Rådet har vært at mange av medlemslandene mener det burde vært lagt fram som et skatteforslag, noe som ville ha krevd enstemmighet i Rådet. Dette synet ble støttet av Rådets juridiske tjeneste, i en vurdering i november 2016. I Sverige var både Riksdagen og regjeringen kritiske til forslaget, se EU/EØS-nytt 8. juni 2016.

Det er to viktige spørsmål som fortsatt er uavklart:

• Skatteparadis eller alle land: Kommisjonen foreslo at det, i tillegg til EU/EØS-landene, kun skal være krav om å oppgi opplysninger om aktiviteter i skatteparadiser («svartelisten»). Europaparlamentet mener man må gi opplysninger per land for samtlige land utenfor EU. Medlemslandene er delt i spørsmålet. Den danske regjeringen støtter Parlamentets forslag.
• Sikkerhetsklausul: denne åpner for at en virksomhet kan unnlate å offentliggjøre enkelte opplysninger dersom dette vil påføre bedriften vesentlig skade. Parlamentet mener at virksomhetene må søke om en nasjonal tillatelse for å gjøre unntak, og at Kommisjonen skal ha vetorett i spørsmålet. Det er ikke støtte i Rådet for dette. Det er uklart om det er støtte i Rådet for et kompromissforslag om at virksomherer skal opplyse om hvilke opplysninger som er untatt og at de skal offentliggjøres senest etter fire år. Opplysninger om aktiviteter i skatteparadis skal ikke unntas fra offentliggjøring. Danmark støtter dette kompromissforslaget.

Den danske regjeringen vil arbeide for en endring som gjør at flere virksomheter blir omfattet av regelverket, ved at terskelen på 750 mill. euro senkes. EUs direktiv 2016/881 stiller krav om at multinasjonale selskaper skal inberette en rekke skatterelaterte opplysninger til sin nasjonale skattemyndighet. Terskelen er også her satt slik at det gjelder virksomheter med en samlet årlig inntekt på mer enn 750 mill. euro. Dette er i tråd med OECDs BEPS-anbefalinger. Samtidig understreker den danske regjeringen at det er viktig å fortsette arbeide med økt åpenheten om multinasjonale selskapers skatteforhold på internasjonalt plan, blant annet gjennom OECD.

I regjeringens EØS-notat fra juni 2017 står det at en eventuell innlemmelse i EØS-avtalen av et direktiv som svarer til Kommisjonens forslag fra 2016 vil kreve endring i norsk rett «herunder trolig regnskapsloven og verdipapirhandelloven». I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 vises det til Stortingets anmodningsvedtak fra 2016, og at Finansdepartementet tar sikte på å utarbeide forslag til lovendringer i 2021. Det kommer også fram i et svar fra finansminister Jan Tore Sanner 6. januar i år  på et spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV).