Grønnbok om aldring. Fremme av solidaritet og ansvar mellom generasjoner ble lagt fram 27. januar, og er nå på en 12 ukers høring. Kommisjonen vil med utgangspunkt i innspillene vurdere «mulige politiske løsninger med henblik på at styrke indsatsen i forbindelse med aldring i medlemsstaterne og regionerne».

Grønnboken inneholder tall for EUs medlemsland de nærmeste tiårene. I dag er 20 prosent av befolkningen over 65 år, mens den i 2070 forventes å utgjøre 30 prosent. Det er forventet at andelen av personer over 80 år vil bli mer enn fordoblet og utgjøre 13 prosent i 2070. Antallet personer som potensielt har behov for langtidspleie forventes også å stige: fra 19,5 millioner i 2016 til 23,6 millioner i 2030 og 30,5 millioner i 2050. Samtidig er det en betydelige forskjell mellom EU-landene, noe som betyr at utfordringene i EU er forskjellige. Blant annet vises det til spesielle utfordringer for områder med lav befolkningstetthet.

Kommisjonen viser også til en økt risiko for mangel på arbeidskraft. Dette vil gjør det vanskelig å opprettholde produksjon og tjenesteyting, og vil på sikt påvirke vår velferd. For å kompensere for dette bør EU og medlemslandene fremme politikk som får flere personer inn på arbeidsmarkedet, åpner for et lengre arbeidsliv og øker produktiviteten. Ett at spørsmålene Kommisjonen stiller er: «Hvordan kan EU's politikker hjælpe mindre udviklede regioner og landdistrikter med at tackle de udfordringer, en aldrende befolkning og affolkning giver? Hvordan kan de områder i EU, der er berørt af både affolkning og aldring, udnytte seniorøkonomien bedre?».

Seniorøkonomien er et begrep for en generell endring i etterspørsel etter varer og tjenester som avspeiler eldres spesifikke behov og prefanser. Ifølge Kommisjonens Silver Economy Study fra 2018, forventes seniorøkonomien å vokse med ca. 5 prosent i året. Nye jobbmuligheter kan blant annet skapes innen turisme, intelligente hjem, hjelpemiddelteknologi, personlige og automatiserte mobilitetstjenester, robotteknologi og kultur. Vitenskapelig og medisinsk innovasjon, telemedisin, apper og biosensorer til fjerndiagnostisering og -overvåkning framheves også, og kan bidra til at eldre greier seg selv og kan delta i samfunnet.

Hvordan opprettholde tilstrekkelige, rettferdige og bærekraftige pensjoner i et aldrende samfunn? Kommisjonen kommer ikke med anbefalinger knyttet til pensjonsalder. «It is the competence of the Member States, the decision belongs to them, but we want to open this debate», sa EU-kommissær Dubravka Šuica på pressekonferansen. Et lengre arbeidsliv er en av de opplagte løsningene, står det i grønnboken, men det vises samtidig til betydelige forskjeller mellom landene. En omlegging av pensjonssystemet må ta hensyn til omfordeling og rettferdighet, mener Kommisjonen, noe som kan bety at man ser på faktorer som økt byrde for kommende generasjoner, en rimelig behandling av arbeidstakere som starter å jobbe i en tidlig alder, omfordelingskapasiteten på tvers av inntektsgrupper, beskyttelse av familierelaterte karriereavbrudd og utfasing av spesielle pensjonsordninger.

Kommisjonen ønsker svar på hvilken rolle supplerende pensjoner skal spille for å sikre tilstrekkelige pensjonsinntekter? Hvordan kan de gjennomføres i hele EU og hvilken rolle kan EU spille? Det vises i den sammenhengen til PEPP, et nytt felles-europeisk pensjonsspareprodukt. Forordningen ble vedtatt i EU i 2019 og skal innføres i 2022. Det gir forbrukerne mulighet til å benytte et paneuropeisk produkt når de sparer opp til pensjon. Banker, forsikringsselskaper, pensjonskasser, investeringsfond og verdipapirforetak skal kunne selge produktet i hele EU, gjennom én enkelt registrering. Forordningen er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen, men den antas å være EØS-relevant, ifølge regjeringens EØS-notat.

Samtidig peker Kommisjonen på at forberedelser for et aldrende samfunn må handle om mer enn økonomiske spørsmål og tjenester av høy kvalitet til overkommelige priser. «Vi bliver nødt til at tænke over, hvordan generationerne lever sammen. Et problem er den øgede risiko for ensomhed og social isolation blandt både yngre og ældre, som mange oplever, ikke mindst under covid19-pandemien. Selv om det er mindre synligt, er det noget, der har en reel indvirkning på økonomien, det sociale system og sundhedssystemet, og som fortjener de politiske beslutningstageres opmærksomhed», står det i grønnboken.