Den sosiale dialogen i EU er nedfelt i artikkel 152-155 i EU-trakten (TEUV) og inngår også i den europeiske pilaren for sosiale rettigheter. Det innebærer blant annet at Kommisjonen skal konsultere partene i arbeidslivet om EU-tiltak på det sosiale og arbeidsmarkedspolitiske området. Partene kan meddele at de ønsker å innlede forhandlinger som kan lede til avtaler på EU-nivå. Disse avtalene kan erstatte Kommisjonens forslag og gjennomføres i tråd med nasjonal praksis. Eller så kan de, etter anmodning fra partene, gjennomføres som et direktiv vedtatt i Rådet. En slik omgjøring til direktiv har ifølge LO skjedd tre ganger, alle på 1990-tallet, og gjaldt avtaler om foreldrefri ved sykt barn, deltidsansatte og midlertidig ansatte.

Saken som for tiden behandles i EU-domstolen gjelder en avtale som skulle gi offentlige ansatte funksjonærer rett til informasjon og konsultasjon ved større omstruktureringer i offentlig forvaltning. Tilsvarende rettigheter fantes allerede for privat sektor. Avtalen ble inngått i 2015 mellom arbeidslivets parter. Da partene ba om at avtalen ble gjort om til et direktiv, ble det avslått av Kommisjonen i 2018.

Den europeiske organisasjonen for offentlig ansatte (EPSU) klaget Kommisjonens avgjørelse inn for en underinstans av EU-domstolen, men fikk ikke medhold i saken. Saken ble deretter anket til EU-domstolen. Den 20. januar i år avga Generaladvokaten en uttalelse, hvor det foreslås at anken avvises. Generaladvokatens forslag til avgjørelse er ikke bindende for EU-domstolens senere avgjørelse, men blir ofte lagt til grunn.

Den svenske fagforeningen ST mener utfallet av saken i EU-domstolen vil ha stor betydning for den sosiale dialogen i EU uansett utfall: «Får vi rätt blir det tydligt att vi ska försöka teckna avtal på EU-nivå. Men om vi får nej igen måste vi backa hem och fundera på hur vi ska jobba på europeisk nivå, om det är meningsfullt att lägga ned så mycket arbete som parterna gör i olika sociala dialoger».

I juli 2020 ble Andrea Nahles oppnevnt av Kommisjonen som spesialrådgiver for den sosiale dialogen. Nahles, som har vært arbeids- og sosialminister i Tyskland, fikk i oppdrag å utarbeide en rapport om hvordan man kan styrke og fremme den sosiale dialogen i EU. Rapporten ble publisert forrige uke. Den er skrevet i nært samarbeid med arbeidslivets parter. I rapporten presenteres ti forslag for å forbedre dialogen mellom arbeidslivets parter og politikere, både nasjonalt og i EU.

Ett av forslagene er knyttet til den samme type europeiske arbeidsmarkedsavtaler som for tiden er til behandling i EU-domstolen. Andrea Nahles mener disse avtalene er blant de viktigste og mest effektive resultatene av den sosiale dialogen på EU-nivå, og at flere slike avtaler bør inngås. Hun viser blant annet til en avtale i 2020 om digitalisering. Saken i EU-domstolen omtales også, og Andrea Nahles mener det er behov for en avklaring: «Following this judgment, the Commission will have to clarify how any future requests by EU social partners for the incorporation of their agreements into EU law are to be handled. A transparent process based on clear criteria is needed».

Rapporten vil inngå i arbeidet med en handlingsplan for gjennomføringen av EUs sosiale pilar. Ifølge Agence Europe informerte EU-kommisær Nicolas Schmit forrige uke om at Kommisjonen planlegger å legge fram handlingsplanen den 3. mars. Schmit understreket at formålet med handlingsplanen ikke er å endre innholdet i den sosiale pilaren, men snarere å sikre at prioriteringer blir gjennomført. Det portugisiske formannskapet har også satt sosiale spørsmål høyt på dagsorden, med Porto Social Summit 8. mai som et høydepunkt.