Utviklingen av en sosial taksonomi
EUs taksonomi for bærekraftige investeringer fastsetter de overordnede kriteriene for å avgjøre i hvilken grad en økonomisk aktivitet kan anses som bærekraftig. Til nå er det de overordnede miljømålene og konkrete kriterier knyttet til begrensning av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer som har blitt lagt fram. Europakommisjonen jobber parallelt med å utvikle det som omtales som en sosial taksonomi. Den skal inneholde kriterier knyttet til blant annet menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og anstendig levekår. Et utkast til en sosial taksonomi skal etter planen legges fram før sommeren.
Europaparlamentets finanskomite (ECON) og miljøkomite (ENVI) arrangerte 26. mai en felles høring om bærekraftig finans. Nathan Fabian, som leder Europakommisjonens ekspertgruppe (Platform on sustainable finance), sa ifølge Politico at de vil publisere et utkast til en sosial taksonomi før sommerferien. Det vil omfatte menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, og vil også vurdere hvordan noen økonomiske aktiviteter kan oppfylle sosiale mål, for eksempel for sårbare samfunn. Simone Utermarck, som også er medlem av ekspertgruppen, sa under høringen at: «People lose their jobs in old industries like coal, peat and oil and they can’t feel like they have been left behind, so this really has to be conducted in a just and fair way».
Det er opprettet seks arbeidsgrupper under ekspertgruppen, hvor den ene er Subgroup on social taxonomy. Den har som mandat å undersøke om taksonomien også bør omfatte mer enn klima- og miljømål, og eventuelt foreslå hvordan den skal se ut. Det er publisert en skisse for arbeidet, hvor det presenteres tre pillarer:
- respekt for menneskerettigheter
- godt styresett
- anstendig levekår for alle
Signe Andreasen Lysgaard, fra det danske Institut for Menneskerettigheder, som er medlem av undergruppen, sier til PolicyWatch at begrepet sosialt ansvarlig kan være diffust, og at det er behov for kriterier, blant annet knyttet til menneskerettigheter, som gjør at man kan måle om selskaper eller investorer oppfører seg sosialt ansvarlig. Hun understreker at bærekraft ikke kun er grønn, og at investeringer i det grønne skiftet ikke må få en sosial slagside. «Hvis vi flytter 1.000 mennesker for at sætte en masse vindmøller op, hvad sker der så med de 1.000 mennesker?».
Den sosiale taksonomien skal sees i sammenheng med EUs lovgivning på tilstøtende områder. Signe Andreasen Lysgaard viser til at arbeidsgruppen også arbeider med Kommisjonens kommende lovforslag om bærekraftig eierstyring og selskapsledelse. Se også EU/EØS-nytt 28. januar 2021. Her skal det stilles krav om at bedrifter skal identifisere risiko og forhindre alvorlige brudd på menneskerettigheter, helse og miljø både i egen virksomhet og leverandørkjeder. Forslaget skulle ha vært lagt fram i juni, men er nå utsatt til høsten. De nordiske næringslivsorganisasjonene er svært kritiske til deler av Kommisjonens kommende lovforslag, og hadde i april i år et felles innlegg i Financial Times.
Taksonomiforordningen, ble vedtatt for ett år siden, men er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Den gir et overordnet rammeverk for hva som skal regnes som grønne investeringer. For at en økonomisk aktivitet skal betegnes som miljømessig bærekraftig, stiller forordningen krav til at den må bidra vesentlig til minst ett av seks definerte miljømål, aktiviteten må ikke være til vesentlig skade for noen av de andre miljømålene, den må oppfylle visse tekniske screening-kriterier, og aktiviteten må overholde minimumsvilkår til sosiale rettigheter. Det er det siste punktet som er utgangspunktet for arbeidet med den sosiale taksonomien.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg