Kommisjonens veiledning ble lagt fram 31. mars. I pressemeldingen påpekes det at det er viktig for et velfungerende indre marked at reglene gjennomføres likt i nasjonal lovgivning. Veiledningen forklarer viktige definisjoner og uttrykk, og er utarbeidet gjennom en omfattende høring i medlemslandene og kontakt med en rekke aktører.

Ifølge Politico var veiledningen forsinket, noe som blant annet skyldes omfattende lobbyvirksomhet fra miljøorganisasjoner og industri. Industrien har blant annet kritisert at forbudet også skal gjelde papirbaserte kopper med en tynn hinne av plast. Kommisjonens Q&A gir en oversikt over hva som er forbudt og hvordan tillatte engangsprodukter skal merkes.

Forbrukerorganisasjoner i fire EU-land (Italia, Danmark, Frankrike og Spania) har testet engangsprodukter som er ment å erstatte de forbudte engangsproduktene av plast. Rapporten er publisert av den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC. Her kommer det fram at halvparten av de produktene som ble testet inneholdt en eller flere uønskede kjemikalier over anbefalt nivå. Mange av produktene hevdes å være komposterbare eller biologisk nedbrytbare, men ifølge testen så inneholder de såkalte «evig» kjemikalier som det tar svært lang tid å bryte ned og som akkumuleres i jord, vann og levende organismer. «It is wonderful that the EU is finally weeding out throwaway plastic, but it must equally weed out toxic chemicals in the alternatives», uttaler BEUCs direktør Monique Goyens.

I tillegg til veiledningen om engangsplast publiserte Kommisjonen også en gjennomføringsbeslutning om rapportering om fiskeriutstyr. Den omhandler overvåking og rapportering av solgte fiskeredskaper og innsamlede brukte fiskeredskaper som inneholder plast, også innenfor akvakultur. Medlemslandene skal rapportere om dette fra 2022. For utstyr av plast til fiskeri/akvakultur skal produsent eller importør dekke kostnader for innlevering, sortering og behandling. Hvert år mistes eller kastes 11 000 tonn fiskeredskaper i EU.

Forbudet mot engangsprodukter i plast vil også gjelde i Norge fra 3. juli. Forbudet er tatt inn i produktforskriften og samsvarer med forbudene i EUs direktiv om plastprodukter (2019/904). Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen. I et nylig oppdatert EØS-notat fra Klima- og miljødepartementet konkluderes det med at direktivet regulerer produkter og avfall, og er vurdert som EØS-relevant og akseptabelt. Det gjelder også den delen som omhandler fiskeri: «Kravet til utvidet produsentansvar vil også omfatte utstyr fra fiskerinæringen. Kravene retter seg ikke utelukkende mot slikt utstyr. De er heller ikke bestemmelser om ressursforvaltning, herunder fiskerireguleringer, som faller utenfor EØS-avtalen. De er gitt av andre miljøhensyn enn ressursforvaltning. De skal motvirke skadevirkninger på miljø ved å sikre innsamling og håndtering av en rekke ulike typer produkter/avfall laget av plast som ikke er beregnet for gjentatt bruk. De er ikke tilknyttet bestemte næringer eller andre typer aktiviteter. Kravene til utvidet produsentansvar også for utstyr fra fiskerinæringen og er derfor vurdert å være omfattet av EØS-avtalens saklige virkeområde».