Kommisjonens arbeid med en revisjon av dyrevelferdsordningen er en del av EUs Fra jord til bord-strategi. Strategien, som igjen er en del av EUs grønne giv, har som formål å skape et «rettferdig, sunt og miljøvennlig matsystem». I en høring i sommer ba Kommisjonen om innspill til en første innledende konsekvensanalyse av revisjonen av dyrevelferdsregelverket. Hensikten med revisjonen er ifølge Kommisjonen å sikre et høyere nivå for dyrevelferd og utvide anvendelsesområdet til lovgivningen. Det nye regelverket skal være i tråd med nyere forskning, gjeldende politiske prioriteringer og innbyggerens forventninger. Regelverket skal også bli lettere å håndheve. Det kom inn nesten tusen høringssvar i den første høringsrunden. Forrige uke startet en ny høring, hvor Kommisjonen ber om svar på en rekke konkrete spørsmål. Fristen for innspill er 21. januar 2022.

Revisjonen vil også omfatte en utfasing og forbud mot bruk av bur for alle dyr omtalt i borgerinitiativet «End the Cage Age». Det kom fram i et svar fra Kommisjonen 30. juni i år. Borgerinitiativet samlet inn 1,4 millioner underskrifter. Det er sjelden at borgerinitiativ fører fram til konkret lovendring.

Revisjon av dyrevelferdslovgivningen opptar også medlemslandene. Fem medlemsland (Danmark, Sverige, Belgia, Tyskland og Nederland) tok saken opp til diskusjon på møtet mellom EUs landbruksministre 12. oktober. Til møtet hadde de fem landene lagt fram et notat, hvor de støtter den framtidig revisjonen og «End of Cage Age»-initiativet. De understreker at det nå er «a window of opportunity to rethink the entire framework, which in many ways is outdated».

De fem EU-landene mener den kommende lovgivningen minst må omfatte de viktigste artene som holdes eller omsettes som en del av en økonomisk aktivitet. Den bør også omfatte kjæredyr, som hunder og katter. Landene prioriterer oppdatering av ny artsspesifikk lovgivning for griser, verpehøns, kyllinger, kalver, melkekyr, kaniner og kalkuner. Det er også viktig å revidere EU-lovgivningen om transport og slakt av dyr, samt å styrke håndhevingen av gjeldende EU -lovgivning om dyrevelferd.

På ministerrådsmøtet 12. oktober var EU-landene delt i spørsmålet om omfanget og tempoet for revisjonen av dyrevelferdslovgivningen, skriver Agence Europe. Italia, Østerrike og Spania støttet de fem landenes posisjonsnotat. Spania ønsket i tillegg å innføre et «godkjent-merke» for dyrevelferd. Flere land tok til orde for at det er behov for en overgangsperiode og økt støtte til bønder. Slovakia, Ungarn, Tsjekkia og Frankrike ba Kommisjonen gjennomføre ytterligere konsekvensvurderinger, for å se på hvordan industrien blir påvirket av en ny lovgivning. Frankrike er også blant de landene som vil at det skal stilles de samme dyrevelferdskravene for landbruksprodukter som importeres fra land utenfor EU.

Denne uken vedtok Europaparlamentet sin rapport om Fra jord til bord-strategien, med innspill til Kommisjonens arbeid. Parlamentet mener strategien legger for liten vekt på fiskeri- og akvakultursektoren, og understreker blant annet behovet for bedre dyrevern og dyrehelse som en del av en mer bærekraftig utvikling av akvakultursektoren. Parlamentet ønsker at matvarer, også fisk, skal merkes med forståelige opplysninger om dyrevelferd. Ut over dette finner man i rapporten (punkt 24-28) mange av de samme temaene som ble diskutert blant medlemslandene: krav om konsekvensanalyse og overgangsordninger, strengere håndheving, krav til importerte produkter og endret regelverk for dyretransport og slakting.

Parlamentet oppfordrer Kommisjonen og medlemslandene om å fremme lokale slakteløsninger, herunder mobil slaktning, mindre enheter og bedre utdannelse av personalet. Det er behov for bedre håndheving av rådsforordningen fra 2005 om dyrevern under transport. Parlamentet beklager også manglende oppfølging av EU-domstolens avgjørelse fra 2015 om at beskyttelse av dyrevelferd ikke stopper ved EUs yttergrense. Les mer om Parlamentets arbeid med regelverket for dyretransport i rapporten fra mars 2021, skrevet av matråden ved Norges EU-delegasjon. «Det foregår en omfattende transport av levende dyr i EU og fra EU til tredjeland. Dyrene sendes til steder hvor de kan slaktes til en lavere kostnad, eller selges for oppfôring i et område hvor de gir større inntekter. Driftsopplegget fører til unødig lidelse hos svært mange dyr», skriver matråden. Parlamentet mener det er et behov for et skifte til handel med kjøtt, skrotter og genetisk materiale i stedet for levende dyr.