Europarlamentets justiskomite vedtok torsdag 14. oktober at Parlamentet, ved dets president, David Sassoli (S&D), bes «bring an action for failure to act against the Commission for failing to apply the Conditionality Regulation inasmuch as the Commission does not trigger [the conditionality mechanism] before 2 November 2021», slik det heter i vedtaket sett av Politico.

Vedtaket kommer som følge av at en kontroversiell dom fra den polske grunnlovsdomstolen nylig ble rettskraftig. Dommen angir at viktige deler i flere EU-traktater ikke er i overenstemmelse med den polske grunnloven, og at polsk rett må ha forrang ved motstrid med EU-retten.

Flere parlamentsmedlemmer har, ifølge Politico, uttrykt skepsis til en rettslig prosess mellom EU-organene. Manfred Weber, leder av EPP-gruppen i Parlamentet, oppfordrer presidenten til avstå fra en åpen konflikt med Kommisjonen, og begrunner synet med at det både er usikkert om Parlamentet vil vinne frem hos domstolen og at det er uheldig om EU-domstolen politiseres gjennom denne typen saker.

Samtidig har parlamentarikere fra EPP, De Grønne, S&D, Renew og the Left signert et utkast til en resolusjon om rettssikkerhetskrisen i Polen og EU-rettens forrang, hvor blant annet vilkårsmekanismen blir trukket frem som et mulig handlingsalternativ. Det skal stemmes over resolusjonen i morgen, torsdag.

Rettsstatsmekanismen under EU-budsjettet ble innført som en EU-forordning i desember 2020 og innebærer en generell ordning med vilkår for beskyttelse av EUs langtidsbudsjett. Respekt for rettsstaten beskrives som en avgjørende forutsetning for trygg budsjettstyring og effektiv tildeling av EU-midler. Rettstatsmekanismen gir EU mulighet til å suspendere, redusere eller begrense tilgangen til EU midler på en måte som er proporsjonal med bruddets art, omfang og alvorlighetsgrad. Mekanismen har en subsidiær karakter, noe som betyr at den bare kan benyttes dersom andre tiltak ikke anses som mer effektive. Innføringen av mekanismen er tidligere omtalt i Stortingets EU/EØS-nytt.

Polen har søkt om 24 milliarder Euro i tilskudd og 12 milliarder Euro i lån gjennom EUs gjenoppbyggingsfond.

Situasjonen i Polen og opprettholdelse av rettsstatsprinsipper, var gjenstand for en opphetet debatt i Parlamentet i går. Bruk av rettsstatsmekanismen under EU-budsjettet ble av Kommisjonens president, Ursula von der Leyen, pekt på som ett av flere alternativer i hennes tale til Parlamentet. I talen sa hun blant annet at: «We cannot and we will not allow our common values to be put at risk. The Commission will act. And the options are all known».

Hun pekte for det første på at Kommisjonen kan anlegge traktatbruddsøksmål mot Polen, hvor dommen fra grunnlovsdomstolen utfordres. For det andre pekte hun på at Kommisjonen kan ta i bruk rettssikkerhetsmekanismen eller andre finansielle verktøy, og at Polen nå må forklare hvordan de vil beskytte europeiske tilskudd fra brudd på rettsstatsprinsipper, gitt avgjørelsen fra grunnlovsdomstolen.

Som et tredje alternativ pekte hun på artikkel 7 i EU-traktaten (TEUV), som gir anledning til å suspendere medlemsland fra rettigheter som kan utledes fra traktaten, inkludert stemmeretten i Rådet. Slik suspensjon av rettigheter forutsetter likevel at det foreligger et vedtak om grovt og vedvarende brudd på europeiske verdier, noe som krever tilslutning fra samtlige medlemsland, unntatt medlemslandet som er gjenstand for vedtaket.

Polens statsminister, Mateusz Morawiecki, argumenterte med at EU-rettens forrang ikke strekker seg så langt som til grunnloven, og at denne står over alle andre rettsprinsipper. I talen viste han til det han hevdet var tilsvarende avgjørelser i flere andre medlemsland, blant annet Tyskland og Frankrike.

Vedtaket fra JURI-komitéen om å saksøke Kommisjonen bidrar til ytterligere spenning i forkant av EU-toppmøtet som skal avholdes senere denne uken. Polen og opprettholdelse av rettsstatsprinsipper er ikke på agendaen for møtet, og det er derfor ventet at Kommisjonen avventer en beslutning om videre tiltak til etter toppmøtet, som avsluttes fredag.