Parlamentet og medlemslandene i Rådet kom til en foreløpig enighet 1. oktober, etter at lovforslaget har vært til behandling i EU-institusjonene i tre år. Den nye forordningen innebærer blant annet at togselskapene må sørge for alternativ transport ved innstillinger eller forsinkelser over 100 minutter, funksjonshemmedes rettigheter ved togreiser utvides, og togene må være tilrettelagt for sykler. Vedtaket innebærer også nye rettigheter knyttet til gjennomgående billetter (flere reiser i en billett).

For å balansere de styrkede passasjerrettighetene og å likestille togtrafikk med andre transportformer, foreslo Kommisjonen opprinnelig å innføre en «force majeure»-klausul som legger en begrensning på togselskapenes ansvar ved ekstraordinære omstendigheter, som ekstremvær eller naturkatastrofer. Parlamentet fjernet denne klausulen da de vedtok sitt forhandlingsmandat i november 2018. I den foreløpige enigheten mellom Parlamentet og Rådet er force majeure-klausulen bevart og utvidet til også å omfatte store helsekriser og skader på infrastruktur.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC retter kraftig kritikk mot kompromissvedtaket, og spesielt innføringen av en force majeure-klausul: «they significantly weakened current EU passenger rights by introducing a broad force majeure clause». BEUC mener klausulen fritar togselskapene for situasjoner som helt klart faller under deres ansvar «such as ensuring that cables are not damaged or that no one is on the tracks. In addition to weakening passenger rights, the broadness of the exemption clause risks creating more disputes than it solves». To-tredjedeler av jernbanetjenestene i EU er unntatt fra dagens regelverk på grunn av nasjonale unntak, dette gjelder i hovedsak passasjertransport med jernbane i byer, forsteder og regioner. BEUC er kritisk til at det nye regelverket åpner for å forlenge noen nasjonale unntak i ytterligere fem år. Også Forbrukertilsynet var negativ til innføringen av en force majeure-klausul da forslaget var ute på høring i 2018.

Kompromisset skal nå formelt vedtas i Rådet og Europaparlamentet. Forordningen vil bli gjeldende i EU 24 måneder etter at den er publisert i EU-tidende. I regjeringens EØS-notat fra juni 2018 står det at: «Norge har gjennomført gjeldende forordning fullt ut, og har ikke brukt muligheten for å unnta f.eks. nasjonal jernbanetransport fra forordningens virkeområde. Forslag til ny forordning vil derfor ikke innebære særlige konsekvenser».