Kommisjonen la 29. januar frem sitt arbeidsprogram for 2020, hvor digitalisering er en av seks hovedprioriteringer. Kommisjonen varsler at de vil legge frem en ny overordnet digital strategi tidlig i 2020, sammen med initiativer knyttet til kunstig intelligens og deling av ikke-personlige data. I første kvartal vil det også bli lagt frem en ny industristrategi som blant annet skal støtte den digitale omstillingen, samt en egen strategi for små- og mellomstore bedrifter (SMB). Et initiativ på det digitale området er allerede presentert, en verktøykasse for sikker utbygging av 5G-nettverk, som ble lagt frem samme dag som arbeidsprogrammet.

Strategi for deling av ikke-personlige data

Det er ventet at Kommisjonen 19. februar vil legge frem forslaget til en europeisk datastrategi, for bedre å kunne utnytte verdiene i ikke-personlige data og skape et europeisk felles dataområde, et indre marked for data. Ifølge et lekket utkast er formålet med strategien å utfordre den ledende posisjonen til de store amerikanske teknologiselskapene (Facebook, Google, Amazon) og styrke konkurransen med kinesiske aktører: «Currently a small number of big tech firms hold a large part of the world’s data. This is a major weakness for data-driven businesses to emerge, grow and innovate today, including in Europe, but huge opportunities lie ahead», står det i utkastet, ifølge Reuters. Tiltakene i strategien dekker nye regler for grensekryssende bruk av data, interoperabilitet, standarder relatert til produksjon, klimaendringer, bilindustri, finanstjenester, helsevesen, landbruk og energi. Det vil også bli lagt frem regler som skal gjøre flere offentlige data tilgjengelig, blant annet knyttet til geodata, klima, meteorologi og statistikk, samtidig som det skal bli lettere å gjenbruke private virksomheters data. I dokumentet foreslås det også å fjerne relevante konkurranseregler som hindrer datadeling.

Hvitbok om kunstig intelligens (AI)

Det er ventet at Kommisjonen også vil legge frem en hvitbok om kunstig intelligens 19. februar. Kommisjonens visepresident Margrethe Vestager omtalte hvitboken i samtale med Europaparlamentets rettskomité (JURI) 27. januar, hvor hun bekreftet planer om spesielle forpliktelser for offentlige myndigheter ved bruk av kunstig intelligens. Hun advarte også mot uheldige følger av AI-teknologi, blant annet knyttet til ansiktsgjenkjenning, og sa at dette vil bli adressert i den kommende hvitboken. Ifølge et tidligere lekket utkast av hvitboken planla Kommisjonen et midlertidig forbud mot ansiktsgjengkjenningsteknologi. Flere EU-land har satt i gang AI-prosjekter som involverer slik teknologi, blant annet Tyskland som ønsker å innføre automatisk ansiktsgjenkjenning på jernbanestasjoner og flyplasser, mens Frankrike har planer om et juridisk rammeverk for videoovervåking som involverer ansiktsgjenkjenningsteknologi. I et senere lekket utkast er det dette midlertidige forbudet fjernet, men det står at det må stilles klare kriterier for fremtidige storskala biometriske identifikasjonssystemer: «In case biometric data are used for mass surveillance, there must be clear criteria about which individuals should be identified». Det står videre at nøkkelelementer i et fremtidig regulatorisk rammeverk for kunstig intelligens i Europa bør bygges på et «ecosystem of trust». Hvitboken skal følges opp med konkrete lovforslag mot slutten av året.

I løpet av andre halvår vil de første konkrete lovforslagene bli presentert. Her vil Kommisjonen legge frem et lovforslag om felles ladere, etter at frivillige avtaler med bransjen ikke har ført til ønsket resultat. I en resolusjon vedtatt 30. januar ber Europaparlamentet Kommisjonen om å legge frem forbedrede regler for universalladere innen juli 2020. Kommisjonen vil også legge frem lovforslag knyttet til kryptovaluta og presentere en luftfartstjenestepakke, samt lansere initiativet Digital Service Act. Kommisjonen varsler også en revisjon av NIS-direktivet og roamingforordningen. Av ikke-lovforslag varsles blant annet en handlingsplan for FinTech, inkludert en strategi for et integrert EU-betalingsmarked, og meddelelser om et europeisk forskningsområde (2. kvartal) og Horizont 2020 (4. kvartal). Neste år vil Kommisjonen legge frem initiativ for å bedre arbeidsforholdene for ansatte i plattformøkonomien.