Forslaget til revisjon av trygdeforordningen har skapt mye diskusjon siden det ble lagt fram i 2016. Nå i sluttfasen har spørsmålet om forhåndsnotifisering for utstasjonerte arbeidstakere vært sentralt. For andre problemstillinger, se EU/EØS-nytt 7. november 2019. En forhåndsnotifisering (blankett A1) gjelder i dag i situasjoner der en arbeidstaker fremdeles opprettholder medlemskap i et lands trygdesystem ved arbeid innenfor EØS-området. Skjemaet skal fremlegges for bo- og/eller arbeidslandets myndigheter, og vil slå fast hvor arbeidsgiveravgift og trygdeavgift skal betales. For korte opphold kan denne prosessen oppleves som byråkratisk og arbeidskrevende. Ifølge et skriftlig spørsmål i Parlamentet har enkelte EU-land høye bøter for manglende forhåndsnotifisering.

I den foreløpige avtalen mellom Rådet og Parlamentet i mars 2019 ble det enighet om et unntak fra kravet om forhåndsnotifisering for korte forretningsreiser. Medlemslandene kunne ikke godta dette unntaket – av ulike grunner. Flere land kan imidlertid gå med på en løsning hvor unntaket knyttes til oppholdets varighet. I høst prøvde det finske formannskapet å komme fram til en mellomløsning, hvor man presiserte hva man mente med en forretningsreise. I tillegg ble det foreslått unntak for alle oppdrag på mindre enn tre dager, og for oppdrag organisert i en «nødsituasjon». Det finske formannskapet fikk ikke et nytt mandat fra medlemslandene, og Europaparlamentet avviste også å ha diskusjoner med formannskapet ut fra det framlagte kompromisset.

Nylig sendte to tyske ministre et brev til lederne av de tyske delegasjonen i de partigruppene i Parlamentet som insisterer på at man må ha unntak fra krav om forhåndsnotifisering. Ifølge Agence Europe mener ministrene at notifiseringen er en byråkratiske belastningen for små og mellomstore bedrifter og lokale myndigheter, men at et unntak for forretningsreiser ikke er en god løsning. Den beste løsningen er et midlertidig unntak for utstasjonering på mellom 7 og 30 dager. «Short-term missions, such as those common in maintenance contracts in the mechanical engineering sector, would thus be made impossible», står det i brevet, hvor det vises til at den tyske regjeringen har fått mange klager på dagens praksis, også fra prester, forskere, politi, ordførere og assistenter til funksjonshemmede.

Hva skjer videre? På et komitemøte i Europaparlamentet 22. januar i år spurte saksordføreren Gabriele Bischoff (S&D, Tyskland) om det det kroatiske formannskapet prioriterer (på en skala fra en til seks) å få til nye forhandlinger om trygdeforordningen. Den kroatiske arbeidsministeren svarte at de gir forhandlingene topp prioritet. Tyskland som overtar formannskapet i juli har varslet at de ikke vil prioritere saken.