En tysk domstol ba nylig EU-domstolen om å vurdere lovligheten av PNR-direktivet, etter at  flere tyske NGOer hadde saksøkt tyske myndigheters anvendelse av direktivet for nasjonale domstoler. Organisasjonenes langsiktige mål er derimot å få EU-domstolen til å konkludere med at selve direktivet strider mot EUs grunnleggende rettigheter.

Bakgrunnen for søksmålet, blant annet anlagt av den tyske NGOen «Gesselschaft für Freiheitsrechte (GFF)», er innsamlingen og bruken av PNR-data av tyske myndigheter. Fra og med mai 2018 er tyske flyselskaper forpliktet til automatisk å overføre PNR-data til politiet, som igjen kan holde dataene opp mot databaser som inneholder en oversikt over kriminelle i Schengen-området. Dataene blir så holdt opp mot forhåndsbestemte algoritmer som skal være egnet til å avsløre mistenkelig atferd. Ifølge GFF vil derfor enhver person hvis atferdsmønster fanges opp av algoritmene, fremstå som mistenkelig og kan forvente økt politisk kontroll. GFF mener at direktivet krenker retten til beskyttelse av personopplysninger og retten til respekt for privatliv og familieliv. Lignende søksmål mot direktivet har også blitt fremmet i Belgia og i Østerrike.

PNR står for Passenger Name Records. PNR-direktivet ble vedtatt i 2016. etter fem år med store diskusjoner. Direktivet pålegger flyselskap å gi tilgang til passasjerdata, som for eksempel reiserute, billettinformasjon, kontaktinformasjon, betalingsmåte og bagasjeinformasjon. Opplysningene skal lagres i fem år, og det skal opprettes en egen nasjonal enhet for å behandle dataene. Bakgrunnen for regelverket er beskyttelse mot terror og grensekryssende kriminalitet, se også EU/EØS-nytt 2. oktober 2019.

De siste årene har den grunnleggende retten til beskyttelse av data gjennomgått en betydelig utvikling. Før Lisboa-traktatens ikrafttredelse og vedtagelsen av traktatens artikkel 16 om beskyttelse av data, og før EUs Charter for grunnleggende rettigheter fikk status som primærrett, var databeskyttelse nokså stemoderlig behandlet sammenlignet med andre grunnleggende rettigheter. Dette endret seg ikke minst da EU-domstolen i 2014 kom til at datalagringsdirektivet stred mot grunnleggende rettigheter til privatliv og databeskyttelse, og domstolen derved erklærte at et helt direktiv var ugyldig på grunn av Charteret.

I en uttalelse i 2017 kom EU-domstolens til at et utkast til avtale mellom EU og Canada om utlevering av passasjeropplysninger måtte forkastes, grunnet at utkastet var basert på et uriktig rettslig grunnlag og flere av bestemmelsene var uforenlige med grunnleggende rettigheter. Omfanget av utleverte opplysninger måtte blant annet begrenses til det som er strengt nødvendig. En ny avtale mellom EU og Canada ble ferdigforhandlet i fjor sommer.

Samtidig som direktivets gyldighet hva gjelder utlevering av passasjerdata på fly skaper kontroverser, arbeides det i EU med å utvide PNR-direktivet til også å gjelde andre transportformer. Rådet konkluderte like før jul om å be Kommisjonen utarbeide en konsekvensanalyse for utvidelsen for anvendelsesområdet for PNR-direktivet.

PNR-direktivet er verken EØS- eller Schengen-relevant. Norge har tidligere sendt en henvendelse til Kommisjonen med en forespørsel om å starte forhandlinger mellom Norge og EU om en tilknytning til direktivet. I en høring i høst om PST skal få tilgang til passasjerlister, kommer det fram at Politidirektoratet og Tolldirektoratet har startet et arbeid for å utvikle et nasjonalt system for innsamling av PNR-data. I Europautvalget i mars 2017 sa daværende europaminister Frank Bakke-Jensen at «siden vi er med i Schengen-samarbeidet, vil ikke et nasjonalt system være fullgodt». I en artikkel i DN i oktober bekreftet Justisdepartementet at det pågår et arbeid med å utvikle et nasjonalt PNR-system, og at det på sikt er ønskelig for Norge å få en tilknytningsavtale til EUs PNR-direktiv.