Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Anbefaler «klimatoll» på import av skitten strøm

EU-land importerer i økende grad elektrisitet fra naboland som ikke er en del av kvotesystemet for klimagassutslipp (EU ETS). Det er blant annet snakk om kullkraftverk i Tyrkia, Marokko, Bosnia-Hercegovina og Ukraina som leverer strøm til EU-landene Hellas, Spania, Kroatia og Ungarn. Dette kommer fram i en rapport fra tenketanken Sandbag. De mener dette undergraver EUs utslippskutt, og anbefaler at EU innfører en såkalt CO2-grensetilpasningsmekanisme på import fra disse landene.

Begrepene «klimatoll» og «grenseskatt» har vært diskutert i EU den siste tiden knyttet til import av varer fra land som ikke oppfyller sine forpliktelser i Parisavtalen. EU setter en pris på CO2-utslipp gjennom kvotesystemet, og en toll/skatt vil redusere risikoen for karbonlekkasje. I Europakommisjonen nye veikart «European Green Deal» omtales dette som en CO2-grensetilpasningsmekanisme (carbon border adjustment mechanism, CBA). Forslaget skal legges fram i 2021, og den er tenkt rettet mot enkelte utvalgte sektorer, som stål, glass eller sement.

I rapporten fra tenketanken Sandbag anbefaler de at CO2-grensetilpasningsmekanismen benyttes ved brutto elektrisitetsimport fra land utenfor EUs klimakvotesystem eller fra land som ikke selv har et tilsvarende kvotesystem. De mener det er en fordel å starte med kraftsektoren, siden dette vil være enklere enn for andre produkter som stål og sement: «as flows of electricity are transparent, and the relatively simple production chain allows tracing of carbon emissions». Innføring av en CO2-grensetilpasningsmekanisme vil ha flere fordeler: den vil gjenopprette integriteten til EUs klimapolitikk, og stimulere til lavkarbon strømproduksjon og bruk av karbonprising i nabolandene.

Ifølge rapporten har nettoimporten av elektrisitet til EU-land fra land utenfor EUs klimakvotesystem økt fra 3 TWh i 2017 til 21 TWh i 2019. I tillegg til økt CO2-utslipp, vil også denne type karbonlekkasje bety tapte inntekter fra kvotesalg. I 2019 ville dette tapet vært på 630 millioner euro. Denne importen av «duty-free» elektrisitet vil øke i framtiden, mener Sandbag. Det finnes en rekke planer for å øke overføringskapasiteten gjennom bygging av nye kabler, blant annet i Vest-Balkan. Nye kullkraftverk er også under bygging eller planlegging i nabolandene. Innen 2025 er det fem andre land, Egypt, Tunisia, Libya, Israel og Moldovia, som kan få forbindelser til EU-land.

Den spanske regjeringen foreslo i mai i fjor at EU bør innføre en «carbon border tax» på import av ikke-fornybar kraft fra land med svakere klimaregulering. I brevet til Kommisjonen ble det vist til at skatten kan bidra til ekstra inntekter til EUs budsjett, og at WTO-regelverket kan åpne for en klimaskatt dersom regelverket er riktig utformet. Bakgrunnen for forslaget er at Spania har blitt en nettoimportør av kraft fra Marokko, etter at landet åpnet et nytt kullkraftverk.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 13.02.2020 09:56
: