Europakommisjonens arbeidsprogram for 2020 ble lagt frem forrige uke, og inneholder hovedprioriteringer for det neste året og en tidsplan for kommende initiativ og lovforslag. På det digitale området skal Kommisjonen i løpet av første kvartal legge frem en ny overgripende digital strategi, som er ventet å inneholde et veikart for senere fremleggelser. Den første store pakken med initiativ er ventet presentert 19. februar, blant annet en hvitbok om kunstig intelligens og en strategi for deling av ikke-personlige data. Konkrete lovforslag vil først bli lagt frem i andre halvdel av 2020.
EU-domstolen skal vurdere lovligheten av EUs omstridte direktiv om utlevering av passasjerdata. En tysk domstol har bedt om en vurdering av om direktivet blant annet overholder EUs charter om grunnleggende rettigheter, etter at flere tyske organisasjoner har gått til søksmål mot Lufthansas masseinnsamling av passasjerdata. Samtidig ønsker EU å utvide PNR til også å gjelde andre transportformer. PNR-direktivet er ikke EØS- eller Schengen-relevant, men Norge ønsker å forhandle frem en tilknytning til direktivet. Parallelt som man venter på EU-sidens respons, arbeides det med å utvikle et nasjonalt PNR-system som på sikt kan knyttes til EU.
Europakommisjonen skal i slutten av mars presentere rammene for den framtidige matmerkingen. Dette vil skje i den nye strategien «From Farm to Fork», som er en del av European Green Deal. Det er fremdeles ikke klart om matmerkingssystemet som Kommisjonen skal foreslå kun vil ha obligatorisk informasjon om ernæringsmessige forhold, eller om det også skal være plass til informasjon om klimaavtrykk eller dyrevelferd.
For snart ett år siden ble Rådet og Europaparlamentet enige om et forslag til endring av trygdeforordningen. Det ble imidlertid ikke flertall for den fremforhandlede teksten blant medlemslandene. Det er sjelden at en slik foreløpig enighet blir avvist. Det har blitt stilt spørsmål ved om man greier å komme fram til enighet. Nå har Tyskland sendt et brev til tyske medlemmer av Europaparlamentet hvor de foreslår et kompromiss knyttet til at utstasjonerte arbeidstakere må sende en forhåndsnotifisering til myndigheten i det landet de reiser til.
EU-land importerer i økende grad elektrisitet fra naboland som ikke er en del av kvotesystemet for klimagassutslipp (EU ETS). Det er blant annet snakk om kullkraftverk i Tyrkia, Marokko, Bosnia-Hercegovina og Ukraina som leverer strøm til EU-landene Hellas, Spania, Kroatia og Ungarn. Dette kommer fram i en rapport fra tenketanken Sandbag. De mener dette undergraver EUs utslippskutt, og anbefaler at EU innfører en såkalt CO2-grensetilpasningsmekanisme på import fra disse landene.
Ifølge en ny rapport blir den svenske regjeringen stadig dårligere til å rådføre seg med organisasjoner, statlige myndigheter og andre interessenter om viktige EU-forslag. EU-forsker Maria Strömvik fra Lunds universitet har gjennomgått informasjon sendt fra regjeringen til Sveriges riksdag siden 2001, for å undersøke hvor ofte interessenter bes komme med synspunkter på nye EU-forslag. Nær to-tredjedeler av EU-forslagene blir ikke gjenstand for noen form for høringsprosess.