Bakgrunnen for høringene er såkalte veikart (Inception Impact Assessments) fra Kommisjonen. Disse gir et innblikk i omfanget av endringer som Kommisjonen planlegger for de fire rettsaktene og formålet med konsekvensanalysene som skal gjennomføres de kommende månedene. Disse første høringene vil bli fulgt opp av nye åpne høringer på et senere tidspunkt.

EUs kvotedirektiv (ETS) om handel med CO2-kvoter
Direktiv 2003/87 er en del av EØS-avtalen. Kommisjonen har allerede varslet at de ønsker å inkludere utslipp fra maritim sektor i ETS. I tillegg skal Kommisjonen vurdere muligheten for å utvide ETS til andre sektorer, som bygninger og veitransport, eventuelt til all forbrenning av fossilt brensel. Kommisjonen vil vurdere flere alternativer for å øke kvoteprisen, blant annet en engangsreduksjon av den totale mengden utslippstillatelser og en oppdatering av den årlige nedtrappingen av den samlede kvotemengden. Samtidig skal også markedsstabiliseringsmekanismen (MSR) gjennomgås. Konsekvensanalysen skal også omfatte bestemmelser knyttet til karbonlekkasje, som regler for gratis tildeling av kvoter og oppdatering av benchmarkverdier for tildeling av vederlagsfrie kvoter. Det skal vurderes om de er i samsvar med en mulig CO2-grensetilpasningsmekanisme (klimatoll).

LULUCF-forordningen om skog og arealbruk
Forordning 2018/841 er en del av Norges klimaavtale med EU. Den omhandler bokføring av utslipp og opptak av klimagasser i skog og annen arealbruk. Kommisjonen ser på tre alternativer for å endre dagens regelverk: 1) styrke dagens forordning og øke ambisjonene, 2) styrke fleksibiliteten i innsatsfordelingsforordningen eller 3) slå sammen landbruks- og LULUCF-sektorene til en søyle innenfor klimapolitikken med et eget mål. Kommisjonen har også et veikart for EUs nye skogstrategi på høring, med frist 4. desember. I forrige uke la Kommisjonen fram utkastet til gjennomføringsbestemmelser om referansenivåer for skog i 2021-2025.

Innsatsfordelingsforordningen
Forordning 2018/842 er en del av Norges klimaavtale med EU. Den gir nasjonale mål for kutt i utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygg, avfall og landbruk). Også her vil Kommisjonen se på tre alternativer: 1) utfasing av innsatsfordelingsforordningen, 2) beholde dagens sektorområder i forordningen parallelt med ETS, 3) opprettholde innsatsfordelingsforordningen kun for de sektorene som ikke dekkes av ETS (hvis for eksempel ETS endres til å dekke utslipp fra all forbrenning av fossilt brensel). Alternativ 1 forutsetter også at ETS utvides, og at man i tillegg slår sammen ikke-energirelatert utslipp fra landbruket og utslipp og opptak av klimagasser fra LULUCF under ett klimapolitisk instrument.

Forordningen om CO2-utslippskrav til person- og varebiler
Forordning 2019/631 er en del av EØS-avtalen. Kommisjonen vil se på ulike muligheter, blant annet om det skal settes strengere mål og tidsfrister, og om dagens insentiver for å oppmuntre til å produsere og selge null- og lavutslippsbiler bør revideres. Kommisjonen ønsker også å se på om bøter som ilegges bilprodusenter som ikke overholder kravene kan gå inn i et eget fond eller program. I forbindelse med den siste revisjonen økte størrelsen på bøtene betydelig. For EØS EFTA-landene er denne bøteleggingskompetansen lagt til EFTAs overvåkingsorgan ESA, og innebærer myndighetsoverføring (se omtale av forordningen i bakgrunnsinfomasjonen til europautvalgsmøtet 20. oktober 2020).

Klimaminister Sveinung Rotevatn svarte 22. oktober på et skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) om hvordan Kommisjonens ulike forslag til omlegging av unionens klimaregime vil påvirke nivået til Norges nasjonale utslippsforpliktelse og muligheten for bruk av fleksible mekanismer i samme periode. Rotevatn skiller mellom rettsaktene som er en del av EØS-avtalen og de som er en del av klimaavtalen med EU: «At innsatsfordelinga og regelverket om skog og arealbruk er inkludert i protokoll 31 om frivillig samarbeid betyr at Noreg ikkje treng å delta i nye versjonar av desse regelverka om vi ikkje ønskjer det. Alternativet til å ikkje delta i nye versjonar av innsatsfordelinga og regelverket skog og arealbruk er å gå ut av klimaavtala med EU». Rotevatn understreker at regjeringen har ønske om å fortsette samarbeidet med EU, også for et forsterket klimamål.

Samtidig understreket Rotevatn at lovpakken («Klar for 55-pakken») som skal legges fram i juni 2021, skal til behandling i Rådet og Europaparlamentet, og at det trolig vil ta flere år før endringene i EUs klimaregelverk er på plass og man kjenner til konsekvensene det vil få for Norge: «Når regelverket er vedtatt i EU må vi vurdere om, og eventuelt på kva vilkår, regelverket skal gjerast gjeldande for Noreg».