Det kroatiske formannskapet hadde utarbeidet et bakgrunnsnotat til rådsmøtet 27. februar, hvor de ber næringsministrene om å diskutere tre tema:

• Hvordan skal EU og nasjonal politikk kunne støtte industriens bidrag til å nå målet om klimanøytralitet i 2050? Er det nødvendig med spesifikke tiltak for viktige industrisektorer?
• Hvilke tiltak må iverksettes på EU-nivå for å redusere risikoen for karbonlekkasje?
• Hvordan kan digitalisering forenkle og framskynde overgangen til en sirkulær økonomi?

Ministrene ble også bedt om å diskutere anbefalingene til en ekspertgruppe nedsatt av Kommisjonen som så på hvordan EUs energiintensive industri skal omstilles. Anbefalingene ble lagt fram i november 2019. Ifølge anbefalingene bør man prioritere tre hovedområder: For det første må det etableres markeder for klimanøytrale og sirkulære varer gjennom strategisk bruk av offentlige innkjøp, endret forbrukeradferd og bedre merking av varer. For det andre må EU støtte utviklingen av store pilotprosjekter med klimanøytral teknologi, og for det tredje er det behov for en omstilling til alternative, klimanøytrale energikilder og råstoff. Det skal blant annet skje ved at man på sikt stopper direkte og indirekte støtte til fossilt brennstoff og prioriterer nye klimanøytrale energikilder, som for eksempel hydrogenteknologi.

Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget, utarbeidet i forkant av rådsmøtet, var det forventet bred støtte til hovedlinjene både i European Green Deal og i rapporten fra ekspertgruppen for energiintensiv industri. En rekke industritunge land var ventet å legge vekt på at omstillingen ikke må føre til at produksjon flyttes ut av Europa (karbonlekkasje). Samtidig vil en rekke nord- og vesteuropeiske land fremheve mulighetene ved en grønn omstilling, dersom industrien inntar en globalt ledende rolle i utviklingen av nye produkter og teknologier. For å bedre industriens konkurranseevne, er det ulike meninger om man skal legge vekt på generelle tiltak eller om tiltak skal rettes mot spesifikke sektorer. Ifølge det danske notatet var det ventet en generell skepsis fra de fleste av EU-landene til å inkludere skipsfarten i det europeiske kvotemarkedet (EU ETS).

EUs konkurransepolitikk og statsstøtteregler var også en del av diskusjonen. Agence Europe omtaler diskusjonen på rådsmøtet, og rapporterer at de nordiske landene ønsker at industripolitikken fortsatt bygges opp rundt et rettferdig og konkurransepreget indre marked. Mange vesteuropeiske land fremhever behovet for «European champions», hvor «European Battery Alliance» trekkes fram som et eksempel. Det vises i artikkelen til at flere land har foreslått en tilsvarende «Hydrogen Alliance», og at Portugal er blant landene som ønsker å gå foran på dette området. Kommisjonen har opprettet en uformell ekspertgruppe, Hydrogen Energy Network (HyENet), som har som formål å støtte nasjonale myndigheter, men som også skal vurdere felles innsats på spesifikke områder knyttet til hydrogen som energibærer. Den danske regjeringen er positiv til arbeidet med slike utvalgte «strategiske verdikjeder», men ønsker større åpenhet om Kommisjonens arbeid og utvelgelse. Den ønsker ikke generelle lettelser i statsstøttereglene, men er åpen for å tilpasse dagens regler slik at de bedre støter opp om den grønne omstillingen.

I pressemeldingen fra rådsmøtet blir ministrene bedt om å framskynde arbeidet med en «carbon border adjustment mechanism», også kalt karbonskatt eller grenseskatt. Det er ventet at Kommisjonen i dag, sammen med forslaget til klimalov, vil legge fram en første konsekvensanalyse av en grenseskatt til høring. Flere land fremhever også behovet for en klar, stabil og forutsigbar ramme for EUs industri, og at endring av allerede avtalte mellommål for klimapolitikken vil utgjøre en veldig vanskelig utfordring for industrien. Det siste er også noe som er ventet å være sentralt i diskusjonene om forslaget til ny klimalov. 

Ifølge Agence Europe sa EU-kommissær Thierry Breton at European Green Deal er en mulighet ikke en begrensning, og at det er et prosjekt for en hel generasjon. Breton mener det er viktig å investere i forskning og innovasjon, og kunngjorde at Kommisjonen planlegger å opprette «a common data space for the Green Deal».