«Europa er hjemsted for nogle af verdens førende innovationer, men virksomhederne er stadig ikke fuldt ud i stand til at beskytte deres opfindelser og udnytte deres intellektuelle ejendomsrettigheder. I dag foreslår vi at revidere vores system for intellektuel ejendomsret for at styrke Europas evne til at udvikle næste generation af teknologier, afspejle fremskridt inden for data og kunstig intelligens, give virksomhederne mulighed for hurtigt at forene deres viden i krisetider og støtte Europa på vejen mod økonomisk genopretning og grøn omstilling», uttaler EU-kommissær for det indre marked Thierry Breton i pressemeldingen 25. november.

IP-handlingsplanen inneholder tiltak på fem nøkkelområder:
Bedre IP-beskyttelse. Det foreslås å oppgradere en rekke eksisterende IP-verktøy, blant annet de supplerende beskyttelsessertifikatene (SPC) for patenterte legemidler og plantevernmidler, samt modernisere EUs designbeskyttelse. I IP-handlingsplanen varsles dialog med bransjen for å adressere konsekvenser av nye teknologier (som kunstig intelligens og blokkjede). EU-landene oppfordres til en rask innføring av enhetspatentsystemet for å skape en «one-stop shop» for patentbeskyttelse og -håndheving i hele EU.

Kommisjonen vil også styrke systemet med geografiske indikatorer for landbruksprodukter, og se på om det er mulig å innføre en ordning for å beskytte geografiske indikatorer for ikke-landbruksprodukter på EU-nivå (for eksempel Muranoglass og Solingenbestikk). Norge har i dag ikke en avtale med EU om geografiske indikatorer for landbruksprodukter, siden forhandlingene om dette stoppet opp i 2016. I et skriftlig svar til Stortinget 2. desember skriver utenriksminister Ine Eriksen Søreide at et vanskelig punkt i forhandlingene med EU var forholdet til varemerkeretten: «EUs regelverk for geografiske betegnelser på næringsmiddelområdet har bestemmelser som avviker fra varemerkerettens generelle prinsipp om tidsprioritet («først i tid, best i rett»)». I etterkant har EU gjentatte ganger ytret ønske om å gjenoppta forhandlingene med Norge. Forholdene som ledet til forhandlingsbrudd i 2016 er imidlertid ikke endret, skriver utenriksministeren og Norge har derfor ikke funnet det hensiktsmessig å gjenoppta forhandlingene.

Fremme små- og mellomstore bedrifters bruk av IP. Kun 9 prosent av små- og mellomstore bedrifter søker i dag om IP-beskyttelse. For å hjelpe mindre virksomheter med å utnytte deres IP-aktiva vil Kommisjonen bedre informasjon og rådgivning, og foreslår en ny finansiell støtteordning spesielt rettet mot koronarammede bedrifter. Kommisjonen vil også stille IP-rådgivning til rådighet for alle deltakere i EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprogrammer, og det skal også bli lettere å bruke IP-rettigheter for å få tilgang til finansiering.

Fremme IP-deling. Kommisjonen mener covid19-pandemien har vist hvor viktig IP-systemet er under en helsekrise, og foreslår tiltak som skal lette deling av kritisk intellektuell eiendom i krisetider, samtidig som det sikres investeringsavkastning. Kommisjonen vil arbeide for å forbedre opphavsrettsinfrastrukturen, og treffe tiltak for bedre mobilisering av IP-beskyttede data. Lisensutstedelse for standardessensielle patenter (SEP) skal gjøres mer gjennomsiktige og forutsigbare siden disse er sentrale elementer i den digitale omstillingen av Europas industri, blant annet ved utbredelsen av tilkoblede kjøretøy og andre IoT-produkter. I den sammenheng vil Kommisjonen se på forretningshemmelighetsdirektivet og revidere databasedirektivet.

Bekjempe forfalskning og forbedre IP-håndhevelse. Import av forfalskede varer og piratkopier tilsvarer 6.8 prosent av EUs BNP. Som et supplement til den kommende lovgivningspakken Digital Services Act, foreslår Kommisjonen blant annet å utvikle en EU-verktøykasse for å bekjempe forfalskninger. Denne skal bidra til å fremme et effektivt samarbeid mellom IP-rettighetshavere, formidlere og rettshåndhevende myndigheter, integrere «best practice», og ta i bruk hensiktsmessige verktøy og ny teknologi. Kommisjonen ønsker også å styrke rollen til EUs antisvindelkontor (OLAF).

Fremme like vilkår på globalt nivå. Ifølge Kommisjonen står EU-virksomheter overfor store utfordringer når de opererer i tredjeland. For å møte disse utfordringene foreslår Kommisjonen å styrke EUs posisjon som en global standardsetter innenfor immaterielle rettigheter, og å intensivere EUs reaksjon på illegal praksis som begås av aktører fra tredjeland, som industrispionasje eller forsøk på misbruk av IP-rettigheter i forbindelse med FoU-samarbeid.

IP-handlingsplanen ble varslet i EUs industristrategi, som ble lagt frem 10. mars, hvor det ble påpekt at det er behov for at EUs IP-politikk bidrar til å opprettholde og styrke Europas teknologiske suverenitet, samt fremme like konkurransevilkår på globalt nivå. Medlemslandene i Rådet ba også Kommisjonen legge frem forslag til EUs fremtidige IP-politikk i rådskonklusjonene 10. november.