Misligholdte lån: ny EU-strategi i høst
Europakommisjonen er bekymret for at covid-19-utbruddet kan føre til en stor øking i antall misligholdte lån. Det vil derfor bli lagt fram en ny strategi for håndtering av misligholdte lån på slutten av året. Strategien vil berøre flere av de samme områdene som Rådets handlingsplan fra 2017. Det er ventet at Kommisjonen blant annet vil legge vekt på å ytterligere harmonisere annenhåndsmarkedet for misligholdte lån i EU, samt se på muligheten for å utvide bruken av nasjonale kapitalforvaltere som skal kunne ta over problemlån.
På møtet mellom EUs finansministre 4. november (ECOFIN) skal Kommisjonen gi en status for gjennomføringen av Rådets handlingsplan for håndtering av misligholdte lån, og samtidig også informere om en ny strategi som legges fram senere i høst. Dette kommer fram i et notat fra den danske regjeringen som er sendt Folketingets Europaudvalg i forkant av ECOFIN-møtet.
Ifølge det danske notatet er ytterligere tiltak aktuelle i lys av covid-19-krisen, siden denne potensielt kan føre til en stor økning i antallet misligholdte lån. En slik økning kan være et problem blant annet fordi det kan presse bankenes kapitalgrunnlag og begrense mulighetene for nye utlån. Det vises også til at den europeiske banksektoren er integrert på tvers av hele EU, og at en stor andel misligholdte lån derfor både er en nasjonal utfordring, men også en utfordring for hele EU. Regelverket om misligholdte lån er også nært knyttet til en gjennomføring av EUs bankunion.
Den nye strategien er ventet å legge vekt på:
- å styrke arbeidet med reform av nasjonale insolvensregimer, blant annet for å sikre effektive og raske prosesser i tilfelle konkurs.
- å styrke annenhåndsmarkedet for misligholdte lån, slik at bankene har mulighet for å videreselge disse til andre banker eller investorer. Det skal sikres at investorer får tilstrekkelig og lik informasjon. Blant annet vurderes det å opprette en ny felles informasjon/handelsplattform for misligholdte lån i EU. Banker og investorer skal få bedre mulighet til å benytte verdipapirisering. Dette skjer gjennom at banken som har utstedt det misligholdte lånet, selger lånet til et spesialforetak (SSPE). Denne enheten selger deretter obligasjoner med sikkerhet i de misligholdte lånene til investorer. Ut over det benyttes ofte et ekstern administrasjonsselskap for å inndrive gjelden. For banker vil dette frigjøre kapitalen knyttet til misligholdte lån, som da kan anvendes til nye lån.
- å undersøke om man kan utvide bruken av nasjonale kapitalforvaltere (asset management companies, AMC). AMC, også kalt «bad banks», kjøper opp misligholdte lån og inndriver gjelden, og kan være et statlig verktøy for å håndtere en situasjon hvor mange virksomheter ikke kan tilbakebetale banklån som er gitt under covid-19-krisen.
Misligholdte lån (non-performing loans, NPL) er lån hvor låntakeren ikke klarer å betale inn avtalte renteinnbetalinger eller avdrag senest 90 dager etter forfallsdato, eller hvor det blir bedømt som usannsynlig at låntakeren kommer til å betale tilbake lånet. Andelen misligholdte lån vokste markant etter finanskrisen. Andelen har gått vesentlig ned de siste årene, men steg igjen i første kvartal 2020, og pandemien gjør at den forventes å stige framover. Det er fortsatt store variasjoner mellom medlemslandene.
EUs visekommissær Valdis Dombrovskis advarte nylig mot ikke å handle i tide: «If we fail to act in time, we could see consequences of the last financial crisis repeating themselves and NPLs would rise on banks’ balance sheets for years afterwards». I Europautvalget 20. oktober viste finansminister Jan Tore Sanner til at en av bekymringene for mange har vært at det som er en helsekrise etter hvert skal utvikle seg til en ny finanskrise: «Så det at man etter finanskrisen har tatt tak, fått tydeligere regler, større grad av soliditet, bedre tilsyn, skal vi være glad for, selv om selvsagt alle må erkjenne at det også er noen dilemmaer i dette».
Misligholdte lån har vært på dagsorden i EU i flere år. Med utgangspunkt i Rådets handlingsplan om misligholde lån fra 2017, la Kommisjonen i mars 2018 fram den såkalte NPL-pakken. Målet var å redusere risiko i den europeiske banksektoren og gjøre den mer motstandsdyktig mot fremtidige økonomiske kriser. Pakken inneholdt forslag til et direktiv som etablere et annenhåndsmarked i EU for misligholdte lån og en endring av kapitalkravsforordningen (CRR) om kapitalkrav for misligholdte lån (backstop-forordningen). Direktivet er fortsatt til behandlig i EU. Medlemslandene ble enige om sin posisjon i 2019, men det er fortsatt ikke enighet i Parlamentet. Forordningen er allerede vedtatt i EU, og den ble tatt inn i EØS-avtalen i februar i år.
Covid-19 er bakgrunnen for at kapitalkravsforordningen også ble endret i juni i år. Målet er å lempe på kravene og dermed bidra til at bankene under pandemien kan gi lån til næringsliv og husholdninger. Blant annet er det vedtatt en overgangsregel som likestiller garantier for misligholdte lån fra offentlige myndigheter relatert til covid-19 med garantier og forsikringer fra offisielle eksportkredittbyråer. Endringen er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg