EU-strategi for vindkraft til havs
800 milliarder euro i investeringer fram til 2050 er prisen for å nå målet om en kapasitet på 300 GW havvind og 40 GW annen marin energi, skriver Europakommisjonen i den nye strategien. EU vil benytte ulike EU-fond, men mesteparten av investeringene skal komme fra private. Målet med strategien er å gi retning, samt varsle om endringer i det juridiske rammeverket, blant annet EUs elmarkedslovgivning. To tredjedel av investeringene er knyttet til infrastruktur, og behovet for tett regionalt samarbeid omtales i flere sammenhenger. Strategien omtaler også forholdet til andre offshore-aktiviteter, som fiskeri, skipsfart, turisme og forsvar. Det understrekes at offentlig aksept er en viktig forutsetning, at utbyggingen skal skje i tråd med EUs biodiversitetsstrategi, og at det er behov for å se nærmere på avvikling, gjenbruk og resirkulering.
EUs strategi for vindkraft til havs ble lagt fram 19. november. Kommisjonens mål er at Europas offshore vindkapasitet skal økes fra dagens nivå på 12 GW til minst 60 GW innen 2030 og til 300 GW innen 2050. I tillegg kommer 40 GW fra bølge- og tidevannskraftverk, biodrivstoff fra alger og flytende solcelleanlegg. Det siste kan ifølge Politico være aktuelt i kombinasjon med kystnære havvindprosjekter. Flytende solcelleanlegg er i bruk i blant annet Nederland, men teknologien er umoden og saltvann og store bølger er blant utfordringene.
Den storstilte utbyggingen vil fremme økonomisk vekst og skape nye jobber i alle deler av forsyningskjeden, skriver Kommisjonen, og oppfordrer EU-landene til å bruke EUs gjenreisingsfond etter covid19-krisen. Det foreslås ikke egne fond for havvind, men det henvises blant annet til EUs nye finansieringsordning for fornybar energi som ble vedtatt i høst . Den nye finansieringsmekanismen er fra EUs side merket som EØS-relevant. Olje- og energidepartementet sendt forrige uken den nye finansieringsmekanismen på høring i Norge, men understreker at departementet må gjøre en selvstendig vurdering av om mekanismen er EØS-relevant. I tillegg peker Kommisjonen på Horisont 2020, EUs innovasjonsfond, samt Connecting Europe Facility (CEF) som gir støtte til infrastrukturprosjekt av felles europeisk interesse.
Grensekryssende, regionalt samarbeid er sentralt i Kommisjonens strategi, og den vil fremme flere hybridprojekter hvor havvindparker som leverer elektrisitet til flere land. Regionalt samarbeid er speiselt viktig for å utvikle infrastruktur, hvor det er behov for et eget offshore-nett tilsvarende det sammenkoblede transmisjonsnettet på land. Kommisjonen viser i den sammenhengen til at den er i ferd med å revidere TEN-E-forordningen, fra 2013. Forordningen regulerer konsesjonsbehandling, finansiering og planlegging av infrastrukturprosjekter av felleseuropeisk interesse innen elektrisitet, petroleum, gass og CO2. TEN-E-forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Kommisjonen skriver at revisjonen vil omfatte utviklingen av fornybar nettinfrastruktur, inkludert et offshore-nett. I tillegg varsles det flere andre tiltak for å legge til rette for grensekryssende samarbeid, blant annet metoder for fordeling av kostnader etter fra hvor fordelene påløper.
Hvilke andre endringer i EU-regelverket varsles? Kommisjonen slår fast at dagens juridiske rammeverk ikke er utformet med tanke på spesielle utfordringer knyttet til grensekryssende offshoreprosjekter. For hybridprosjekter kan en egen offshore budsone være en løsning for å sikre at energien kan integreres fullt ut i markedet. Kommisjonen viser til konsultasjoner og studier som antyder at offshore budsoner for hybridprosjekter kan etableres på en måte som er forenlig med reglene for elektrisitetsmarkedet. Omfordelingseffektene av denne tilnærmingen må tas opp. I et arbeidsdokument, som er publisert sammen med strategien, diskuteres mulige utfordringer og nødvendige endringer i elmarkedsregelverket. Endring av statsstøttereglene og fornybardirektivet er også nødendig.
Utbyggingsmålene i strategien vil kreve mindre enn tre prosent av «det europeiske maritime området, og utbyggingen kan gjøres i tråd med EUs biodiversitetsstrategi», står det i strategien. Hvordan «havrommet» skal deles med andre aktiviteter, som fiskeri, skipsfart, forsvar og turisme er et annet tema som diskuteres. EUs kyststater skal utarbeide nasjonale maritime planer innen mars 2021. Kommisjonen skal analysere samspillet mellom offshore fornybar energi og andre aktiviteter til havs og oppmuntre til dialog. Videre står det at «public acceptance is a crucial prerequisite», og at offentlige høringer er en integrert del av miljøvurderinger og av maritime arealplanleggingsprosesser.
Avvikling av offshoreinstallasjoner og gjenbruk/resirkulering av blant annet turbinblader er en utfordring, skriver Kommisjonen. Prinsippet om «design for sirkularitet» må inn i forskning og innovasjon, og det er behov for en grundig vurdering av materialene som brukes. Kommisjonen varsler at de vil se nærmere på problematikken rundt avvikling av havvindmøller og vurdere om det er behov for lovgivning. Dette er i tråd med Kommisjonens rapport om evaluering og mulig revisjon av offshoredirektivet, som ble omtalt i EU/EØS-nytt 18. november. Norske myndigheter mener offshoredirektivet ligger utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde og at det derfor ikke skal tas inn i EØS-avtalen.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg