Forslag til endring av flypassasjerforordningen ble lagt fram av Europakommisjonen i 2013. Ifølge regjeringens EØS-notat var bakgrunnen for forslaget den såkalte «askekrisen», hvor flyselskapene ble påført store kostnader til forpleining av passasjerer som ikke kom seg hjem. Et viktig formål er derfor å begrense flyselskapenes ansvar ved «å foreta en mer presis avveining av passasjerenes legitime forventning og flyselskapenes legitime behov for å begrense risikoen for forhold de ikke selv har forårsaket». Et annet viktig formål er å presisere hva som menes med «ekstraordinær omstendighet» som typisk fritar flyselskapet for ansvar, og bringe dette i tråd med avgjørelser i EU-domstolen. 

Grunnen til at forhandlingene stoppet opp skyldtes blant annet en politiske uenighet mellom Spania og Storbritannia om forordningens virkning for Gibraltar. Medlemslandene har i tillegg vært delt i spørsmålene om hvor lange forsinkelsene det må være for å utløse kompensasjon, og hvem som skal ha ansvar for forsinkelser i forbindelse med korresponderende flygninger.

Med utgangspunkt i artikler i Politico og Agence Europe, ser det ut som det kroatiske formannskapet har foreslått at passasjerer skal ha rett til å motta kompensasjon fra flyselskapet dersom forsinkelsen ved ankomst overstiger:

• 5 timer for reiser på 1.500 kilometer eller mindre (2 timer i dag).
• 9 timer for reiser mellom 1.500 og 3.500 kilometer, og for reiser innenfor EU på mer enn 3.500 kilometer (3 timer i dag).
• 12 timer for reiser utenfor EU på 3.500 kilometer eller mer (4 timer i dag).

Det foreslås videre at begrepet «ekstraordinær omstendighet» skal defineres gjennom en uttømmende liste. Tekniske feil kan bli definert som en slik ekstraordinær omstendighet dersom det er «unexpected flight safety shortcomings».

Er streik en «ekstraordinær omstendighet»? Dette er i dag uavklart, og man venter på en avgjørelse i EU-domstolen. I januar i år stilte en svensk tingrett spørsmål til EU-domstolen om passasjerer har rett til kompensasjon i forbindelse med innstilte flygninger under SAS-streiken våren 2019.

Selv om medlemslandene skulle greie å komme til enighet, så vil det mest sannsynlig bli vanskelige forhandlinger med Europaparlamentet. Parlamentet vedtok sin posisjon i 2014, og ønsker blant annet lavere tidsterskler - henholdsvis tre, fem og syv timer - og at tekniske problemer aldri skal være en ekstraordinær omstendighet.

Kommisjonen la nylig fram rapporten Study on the current level of protection of air passenger rights in the EU sammen med en opinionsundersøkelse om passasjerrettigheter. Kommisjonen skriver at disse vil belyse utviklingen siden forslaget ble lagt fram i 2013, og bidra inn i de pågående diskusjonene. «The study shows that the need for reform has become even more urgent since 2013: the level of flights disrupted, in terms of cancellations and delays over two hours, has increased significantly, and for passengers it is still rather difficult to enforce their rights, due to the complexity of the regulatory setting and the lack of information. For airlines the burden has increased, driven by increased levels of disruptions and rising claim rates».

Også et forslag til revisjon av togpassasjerers rettigheter diskuteres i EU. Her er man inne i sluttfasen – trilogforhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen. Partene er blant annet uenige om man skal ha en «force majeure»-klausul, hvordan beregne støttelsen på minimum kompensasjon ved forsinkelser og regler for å ta med sykler på tog. Størst sprik er det i spørsmålet om behovet for en «force majeure»-klausul, hvor togselskaper fritas for erstatningsansvar ved ekstremvær eller naturkatastrofer. Parlamentet ønsker at denne klausulen fjernes.