Sveriges riksdag vedtok 29. januar i år en lov om avgifter på plastposer. Det innføres en avgift på tre kroner for bæreposer og 30 øre for plastposer til varer i løsvekt. Det er allerede en avgift på ca tre kroner per plastpose i Sverige. Medregnet moms, vil derfor prisen bli mellom seks og syv kroner når loven trer i kraft 1. mai i år.

Folketinget vedtok 23. januar i år en endring av miljøbeskyttelsesloven, som fra 2021 gjør det forbudt å utlevere gratis bæreposer. En bærepose skal minimum koste fire kroner. Det vil bli helt forbudt å utlevere tynne plastbæreposer som ikke kan gjenbrukes mer enn en til to ganger. Tynne plastposer til varer i løsvekt vil fortsatt være lovlig av hensyn til blant annet å bekjempe matsvinn og matvarehygiene.

Denne typen nasjonale regelendringer skal meldes til Europakommisjonen (notifiseres). Den danske lovendringen ble meldt til Kommisjonen 11. februar i år, og fristen for å gi tilbakemelding er 12. mai. Sverige meldte inn sitt forslag til ny lov allerede i høst, og fristen for å gi kommentarer gikk ut like før nyttår. Ingen av EU-landene hadde kommentarer. Kommisjonen stiller imidlertid spørsmål ved den svenske loven. Brevet fra Kommisjonen til det svenske utenriksdepartementet er ikke offentlig tilgjengelig, men det omtales i svensk presse. Kommisjonen mener den svenske definisjonen av plast og plastbæreposer ikke er i tråd med EUs emballasjedirektiv, og ber regjeringen om å tydeliggjøre dette i et svarbrev.

Direktiv om plastbæreposer (2015/720) har som formål å redusere bruken av lette plastbæreposer. Det stilles krav om at landene skal innføre tiltak og rapportere om effekten.

Landene må enten:

• Iverksette tiltak for å nå reduksjonsmålet (90 poser per person i året innen 2020, og 40 poser innen 2026).
• Sikre at plastposene ikke lenger er gratis innen 2019, med mindre tilsvarende effektive virkemidler er gjennomført.

Direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen i desember 2018. Norge har valgt det siste alternativet, ved at store deler av varehandelen er medlem i Handelens Miljøfond. De betaler en kontingent på 50 øre per pose (noe de fleste velger å ta tilbake fra forbrukerne). Miljøfondets inntekter skal brukes til å redusere plastforsøpling, øke plastgjenvinning og støtte tiltak som reduserer bruk av plastbæreposer. I EØS-notatet fra regjeringen vises det til at plastbæreposer i stor grad brukes til å emballere avfall. I Norge bruker hver innbygger ca. 145 plastbæreposer i året. 70 prosent kommer fra dagligvarehandelen. I Sverige bruker hver innbygger 102 bæreposer i året, og i Danmark 80.