Ungarn innførte i 2017 en lov som pålegger alle NGOer som årlig mottar mer enn 1500 euro i utenlandsk finansiering å registrere seg hos ungarske myndigheter, hvor de må oppgi navnet på givere og hvor stort beløp som er donert. Informasjonen blir deretter publisert på en elektronisk plattform som er tilgjengelig kostnadsfritt for allmenheten. Organisasjonene må også merke alle sine publikasjoner, hjemmesider og pressemateriell med «Organisasjon som får utenlandsk støtte». Sveriges Radio skriver at den ungarske loven ble innført som et av flere tiltak for å hindre utilbørlig utenlandsk innblanding i polsk politikk, og at den spesielt var rettet inn mot organisasjoner som finansieres av investoren og filantropen George Soros.

Europakommisjonen har brakt saken inn for EU-domstolen, fordi de mener at den ungarske loven bryter med prinsippet om fri bevegelse av kapital og grunnleggende rettigheter som organisasjonsfrihet, beskyttelse av personopplysninger og retten til respekt for privatlivet.

En av EU-domstolens generaladvokater, Campos Sánchez-Bordona, fastslår i en uttalelse 14. januar at restriksjonene i den ungarske loven utgjør en begrensning for prinsippet om fri bevegelse av kapital, siden vilkårene bare tillegges utenlandske donasjoner og de derfor vil berøre borgere i andre medlemsland i større grad enn ungarske borgere. Sánchez-Bordona anslår at registreringskravet for organisasjoner kan ha en avskrekkende effekt for donasjoner, og slik påvirke negativt organisasjonenes mulighet til å drive sin virksomhet og til å overleve, og at de aktuelle tiltakene er uproporsjonale i forhold til hva den polske regjeringen angir som motivasjon for loven – beskyttelse av den allmenne orden, og bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering. Sánchez-Bordona anser videre at angivelsen av en givers navn bryter med EU-rettens bestemmelser for beskyttelse av personopplysninger. Generaladvokatens forslag til avgjørelse er ikke bindende for EU-domstolens senere avgjørelse, men blir ofte lagt til grunn.

Internt i EU drøftes det hvordan den negative rettsstatsutviklingen i visse land skal møtes. Det pågår artikkel 7-prosedyrer mot både Ungarn og Polen, som i ytterste fall kan føre til at de mister stemmeretten i Rådet. Dette krever imidlertid enstemmighet blant medlemslandene, noe som i praksis lammer denne sanksjonsmuligheten. Forrige uke gjentok Europaparlamentet sin kritikk av polske og ungarske myndigheter, og det ble vedtatt en resolusjon om status for de pågående rettsstatsprosedyrene mot landene. Parlamentet er ikke fornøyd med Rådets foreløpige håndtering, og kritiserer særlig utformingen av Rådets høringer. I den vedtatte resolusjonen foreslås det:

• flere regelmessige og strukturerte høringer med konkrete anbefalinger og frister
• at Parlamentet blir inndratt i høringene av polske og ungarske myndigheter
• at det blir opprettet en permanent EU-mekanisme for demokrati, rettsstatsprinsipper og grunnleggende rettigheter

Ungarn er det eneste mottakerlandet som EØS EFTA-landene ikke har signert en ny rammeavtale om en ny periode for EØS-midlene. Norge ønsker en uavhengig administrator, mens den ungarske regjeringen ønsker å kontrollere midlene selv. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sa i sin redegjørelse i Stortinget 24. oktober i fjor at «Det er et ufravikelig prinsipp at forvaltning av EØS-midlene til sivilt samfunn skal skje uavhengig av myndighetene – uansett hvilket land det dreier seg om. Så langt har ikke Ungarn vært villige til å akseptere en løsning som sikrer at forvaltningen av midlene til sivilt samfunn skal skje uavhengig av myndighetene. Giverne – Island, Liechtenstein og Norge – står sammen om dette som et ufravikelig prinsipp».