Den grunngitte uttalelsen ble sendt 30. september. Saken gjelder protokoll 35 og artikkel 3 i EØS-avtalen:

• Protokoll 35 i EØS-avtalen om forrang: «I tilfelle av mulig konflikt mellom gjennomførte EØS-regler og andre lovregler forplikter EFTA-statene seg til om nødvendig å innføre en lovregel om at EØS-reglene skal gå foran i disse tilfellene».
• Artikkel 3 i EØS-avtalen om lojalitet: «Avtalepartene skal treffe alle generelle eller særlige tiltak som er egnet til å oppfylle de forpliktelser som følger av denne avtale. De skal avholde seg fra alle tiltak som kan sette virkeliggjøringen av denne avtales mål i fare. De skal videre lette samarbeidet innen rammen av denne avtale».

I Norge er protokoll 35 gjennomført i norsk rett ved EØS-lovens paragraf 2: «Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov».

Island har gjennomført protokoll 35 i sin EØS-lov artikkel 3: «Statutes and regulations shall be interpreted, in so far as appropriate, in conformity with the EEA Agreement and the rules laid down therein».

I den grunngitte uttalelsen starter ESA med å gå gjennom historikken i saken. Den startet i 2012 med et brev fra ESA til den islandske regjeringen, hvor det ble pekt på at Islands Høyesterett i tre avgjørelser så ut til å ha latt nasjonale regler gå foran gjennomførte EU-regler. Island svarte ikke på brevet. ESA åpnet en formell traktatbruddsak mot Island gjennom å sende et åpningsbrev 13. desember 2017. Her vises det blant annet til at EFTA-domstolen har en klar forståelse av Protokoll 35: «The Protocol requires the EFTA States to ensure that EEA rules, which have been implemented into national law and which are unconditional and sufficiently precise, take precedence over other national legislation that is not derived from EEA law».

Island har sendt flere svarbrev til ESA, hvor de har informert om prosessen på Island. I juni 2018 oppnevnte regjeringen en arbeidsgruppe for å se på de rettslige aspektene ved saken og for å vurdere mulige løsninger. Samtidig ble det i august 2018 nedsatt et utvalg for å analysere islandsk deltakelse i EØS-samarbeidet. EØS-utredningen ble publisert 1. oktober 2019. I et brev til ESA 21. april 2020 viser den islandske regjeringen til at saken fortsatt diskuteres, og refererer til islandske bekymringer om «constitutional disputes». Med utgangpunkt i protokoll 35, kan det argumenteres for et bredere perspektiv enn bare å vurdere å endre den islandske EØS-loven, mener regjeringen. Dette understrekes videre i et brev 3. juli 2020, hvor overføring av myndighet og forholdet til grunnloven omtales.

I et siste brev til ESA, datert 10. september 2020, henvises det til en avgjørelse i EU-domstolen (C-493/17 Weiss), som ifølge den islandske regjeringen drøfter et underliggende spørsmål angående prioritering av nasjonale grunnlover vis-á-vis EU/EØS-lovgivning.

I lys av EU-domstolens avgjørelse, samt det faktum at det eksisterer en usikkerhet omkring disse spørsmålene i hele EØS, konkluderer den islandske regjeringen med at det er for tidlig å foreta endringer i islandsk lovgivning i tråd med ESAs merknader i åpningsbrevet.

ESA sendte den grunngitte uttalelsen den 30. september. Island er gitt en tremåneders svarfrist. Svaret fra den islandske regjeringen er avgjørende for om ESA tar saken videre til EFTA-domstolen.