Den danske regjeringen omtaler forslaget fra det tyske formannskapet i et notat som er sendt Folketingets Europaudvalg i forkant av møtet mellom EU-landenes justisministre 8. til 9. oktober. Ifølge notatet mener det tyske formannskapet at det er nødvendig med et tett samarbeid mellom alle rettshåndhevende myndigheter, særlig politimyndighetene. For å effektivisere samarbeidet foreslås det et nytt europeisk politipartnerskap og fire konkrete tiltak:

• Bedre informasjonsdeling.
• Bedre bruk av dagens redskaper og avtaler. Det bør være økt oppmerksomhet på å registrere data i dagens informasjonssystemer, som for eksempel Schengen informasjonssystem SIS.
• Styrke Europols rolle. Det er viktig at Europol bedre kan assistere og støtte nasjonale politimyndigheter, og man bør blant annet diskutere fordelingen fordelingen av oppgaver og hvordan Europol skal organiseres for å kunne være et sentrum for informasjon og innovasjon.
• Styrke det operasjonelle og grenseoverskridende samarbeidet om rettshåndheving. Et effektivt samarbeid mellom politibetjenter i medlemslandene framheves spesielt. Dette er særlig viktig for land med felles grenser. Blant annet kan man se for deg bi- eller multilaterale avtaler om grenseoverskridende politisamarbeid, som kan åpne for mere vidtgående og effektivt samarbeid mellom land med felles grenser.

En debatt om framtiden for EUs indre sikkerhet ble innledet i mai 2019 under det rumenske formannskapet. Finland fulgte opp i sin formannskapsperiode, og temaet ble diskutert på det uformelle justisrådsmøtet i juli 2019. På det uformelle rådsmøtet 7. juli i år lanserte det tyske formannskapet ideen om det europeiske politipartnerskapet. Ifølge pressemeldingen fra møtet var det bred enighet mellom EU-landene om måter å utvide politisamarbeidet på. Den tyske innenriksministeren, Horst Seehofer, uttalte: «Our answer to cross-border crime has to be stronger European cooperation among security authorities. That is why we need to ensure that the police in every member state are able, in compliance with the applicable laws, to access the information they need from every other member state at all times».

Europakommisjonen skal i høst legge fram et nytt forslag til mandat for Europol, mest sannsynlig i midten av desember. Hovedformålet er å gjøre Europol bedre i stand til å innhente data og samarbeide med private aktører som banker og internettleverandører. En foreløpig konsekvensanalyse var på høring i sommer. Her ser man blant annet på muligheten for at Europol kan motta data fra medlemslandene, eller selv kunne be private aktører om data eller søke i deres databaser.

I sin tale til Europaparlamentets Scrutiny Group on Europol 29. september viste EU-kommisær Ylva Johansson til at kriminalitet i økende grad skjer online, og at det er behov for et mer effektivt samarbeid med private aktører. Det er også behov for å styrke samarbeidet med tredjeland. Brexit og Storbritannias framtidige tilknytning til Europol var også tema. Johansson understreket at det er i EUs og Storbritannias interesse å fortsette å dele informasjon, men ved en «no-deal» vil informasjonsdelingen via Europol stoppe: «A «no-deal» will be disruptive. And we don’t want it, for sure. But we are ready for if it happens. EU and national contingency measures will take effect. The Commission has issued practical guidance».

I regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 2020 står det: «Norge ønsker på sikt å få enklere tilgang til Europols registre, primært innenfor rammene av gjeldende samarbeidsavtale. Også andre alternativer kan imidlertid være aktuelle dersom det, eksempelvis, i forhandlingene om Storbritannias uttreden av EU skulle åpnes for en annen, og i sum mer, fordelaktig tilknytning som også Norge vil kunne benytte seg av».