Europakommisjonen la forrige uke frem en pakke med strategier og lovforslag knyttet til digitale finanstjenester. Kommisjonen ønsker å gi forbrukerne økt tilgang til grensekryssende finansielle tjenester, og på sikt skape et finansielt dataområde og et rammeverk for EU-dekkende bruk av digitale identiteter. Et annet mål er å gjøre felleseuropeiske betalingsløsninger til den nye standarden. Digital finanspakke omfatter også lovforslag om beskyttelsestiltak for å begrense cyberangrep, og forslag til et EU-rammeverk for markeder for kryptoaktiva. Sistnevnte forslag vil også omfatte virksomheter som leverer tjenester relatert til kryptoaktiva. Pakken ble lagt frem sammen med en ny handlingsplan for kapitalmarkedsunionen, her varsler Kommisjonen at de innen utgangen av 2021 vil vurdere om det er nødvendig å styrke EUs finanstilsyn.
EU-borgeres rett til å få akutt helsehjelp på tvers av medlemslandegrensene går foran nasjonal lovgivning som krever at borgerne søker forhåndstillatelse. Dette følger av en nylig avsagt dom fra EU-domstolen. Et krav i nasjonal lovgivning om forhåndsgodkjenning som unntaksløs betingelse for å få refundert påløpte kostnader i forbindelse med helsehjelp i utlandet, utgjør en uforholdsmessig restriksjon på tjenestefriheten. En sak som omhandler Norges krav til forhåndsgodkjenning for å motta helsehjelp i utlandet verserer for tiden for EFTA-domstolen. EFTAs overvåkningsorgan ESA mener at Norge ikke oppfyller pasienters rett til å få dekket sykehusbehandling i andre EØS-land. Til tross for at Norge har foretatt flere endringer i nasjonal lovgivning for å komme ESA i møte, mener ESA fremdeles at lovgivningen ikke er i tråd med EØS-retten. Overvåkningsorganet valgte derfor sent i fjor å bringe saken inn for EFTA-domstolen for avgjørelse.
EFTAs overvåkingsorgan ESA slår fast at Island ikke oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalens protokoll 35 og artikkel 3. Dette handler om forrangsprinsippet og lojalitetsplikten i EØS-avtalen. ESA mener at Island ikke sikrer at EU-lovgivning som er gjennomført på Island har forrang framfor nasjonal rett. Saken går tilbake til 2012, hvor ESA viste til tre avgjørelser i islandsk Høyesterett hvor nasjonal rett fikk forrang. I 2017 startet ESA en traktatbruddprosedyre mot Island, og denne uken sendte ESA en siste advarsel, en såkalt grunngitt uttalelse. Her vises det til at den islandske regjeringen har uttalt at de vil foreslå endringer slik at forpliktelsene overholdes, men at det foreløpig ikke er gjort konkrete tiltak i så måte. Den islandske regjeringen har blant annet vist til at saken reiser spørsmål knyttet til den islandske grunnloven.
Europakommisjonens budsjettforslag til EUs nye helseprogram EU4Health ble kraftig redusert av medlemslandene under forhandlingene om EUs langtidsbudsjett i sommer, og det er fortsatt usikkerhet rundt den endelige størrelsen på programmet. Et lekket kompromissutkast fra det tyske formannskapet viser at medlemslandene i Rådet ønsker mer nasjonal kontroll og å redusere de mest kostnadskrevende tiltakene. Ansvarlig saksordfører i Europaparlamentet håper å øke budsjettmidlene til helseprogrammet i de kommende forhandlingene. Norge deltar i det nåværende helseprogrammet.
EU-landene har det siste året diskutert hvordan man kan styrke EUs indre sikkerhet, blant annet knyttet til alvorlig og organisert kriminalitet. Det tyske formannskapet ønsker å bygge videre på disse diskusjonene, og i sommer lanserte Tyskland ideen om et europeisk politipartnerskap. Målet er å sikre et mer effektivt samarbeid mellom landene. På rådsmøtet 8. til 9. oktober skal den strategiske veien framover diskuteres, og det er lagt fram et forslag til fire konkrete tiltak. Blant annet foreslås det at det inngås avtaler om grenseoverskridende politisamarbeid mellom land med felles grenser. Europakommisjonen skal i høst legge fram et forslag til nytt mandat for Europol.
Et lovforslag om et rammeverk for bærekraftig bedriftsstyring skal legges fram i begynnelsen av 2021. Forslaget er knyttet opp til European Green Deal og tiltak for økonomisk gjenreisning etter Covid-19. Målet er å motvirke at selskapers kortsiktige finansielle interesser skal være i konflikt med de langsiktige bærekraftmålene. I sommer publiserte Europakommisjonen en rapport og startet høringsprosessen. Kommisjonen arbeider også med et forslag knyttet til bedrifters ansvar for å vurdere menneskerettigheter og miljø hos andre selskaper i verdikjeden. Europaparlamentet jobber parallelt med egne rapporter om begge temaene.