Det er Folketingets Miljø- og Fødevareudvalg som har stilt spørsmål til næringsministeren om Danmark kan bruke EUs såkalte miljøgaranti som grunnlag for å innføre en «ja takk»-ordning for reklame. Det refereres i spørsmålet til at Europakommisjonen i 2016, i et svar til Europaparlamentet, viser til miljøgarantien i EU-traktatens artikkel 114, som sier at medlemsland «kan indføre lovgivning for at beskytte miljøet, efter at der er vedtaget en harmoniseringsforanstaltning, hvis sådanne bestemmelser er baseret på nyt videnskabeligt belæg og vedrører problemer, der er specifikke for den pågældende medlemsstat, og som viser sig efter vedtagelsen af harmoniseringsforanstaltningen».

Den danske næringsministeren svarer at regjeringen for tiden ser på muligheten for å finne en løsning på mengden uønsket trykt reklame som havner i postkassene. Dette skjer i forbindelse med «den grønne omstilling». Dette ble også undersøkt i 2012. Den gangen ble det konkludert med at en «ja takk»-ordning ikke kan begrunnes i miljøgarantien. Næringsministeren mener imidlertid at utviklingen siden 2012 har gjort at det nå er fornuftig å undersøke om miljøhensynet kan tillegges en annen og større vekt enn tilfellet var tidligere.

Det er handelspraksisdirektivet (2005/29/EF) om urimelig handelspraksis overfor forbrukere som er relevant i denne sammenhengen. Direktivet ble gjennomført i Norge i 2008 gjennom en ny markedsføringslov. Uadressert reklame var den saken som skapte mest diskusjon og engasjement under stortingsbehandlingen. Spørsmålet var om man skulle videreføre ordningen med aktivt «nei takk», eller speilvende den slik at det kreves et aktivt «ja takk» til reklame. Flertallet i komiteen, alle unntatt KrF og Venstre, gikk inn for å videreføre ordningen. Mange kommuner engasjerte seg i forkant av vedtaket og hadde enstemmige kommunestyrevedtak om en «ja takk»-ordning. KrF og Venstre foreslo under behandlingen å gi kommunene rett til å innføre en «ja takk»-ordning lokalt, men ble nedstemt.