Ett steg nærmere forbud mot mikroplast
Det er snart to år siden EUs kjemikaliebyrå ECHA la fram et utkast til regelverk om forbud mot produkter hvor mikroplast bevisst er tilsatt og som kommer til å havne i miljøet. To ekspertgrupper under ECHA har vurdert utkastet og nylig ble den siste vurderingen lagt fram. I Norge har det vært mest oppmerksomhet om konsekvensene for kunstgressbaner. I dette spørsmålet har de to ekspertgruppene ulike vurderinger. Det samme gjelder definisjonen av mikroplast. Europakommisjonen skal nå utarbeidet et forslag, som er ventet vedtatt i løpet av 2021.
ECHAs komite for sosioøkonomisk analyse (SEAC) la forrige uke fram sin vurdering av utkastet fra ECHA om et forbud mot mikroplast tilsatt i produkter for å begrense utslippene til miljøet. Utkastet fra ECHA ble lagt fram i februar 2019. Det ble utarbeidet på oppdrag fra Kommisjonen, som en del av EUs plaststrategi. (Les mer om hva forbudet innebærer i EU/EØS-nytt 19. februar 2019 eller hos Miljødirektoratet). Utkastet var på høring i seks måneder, og har siden vært til vurdering i to ekspertkomiteer: ECHAs komiteer for risikovurdering (RAC) og for sosioøkonomisk analyse (SEAC). RACs vurderinger ble lagt fram i juni 202O, og ser på konsekvensene for helse og miljø.
Uttalelsen fra SEAC er foreløpig ikke publisert, men den omtales i et notat fra ECHA. Ifølge notatet støtter SEAC utkastet, men foreslår flere endringer, blant annet:
- Definisjon av mikroplast: i utkastet foreslå ECHA en minimumsgrense på 100 nanometer, siden det på kort sikt ikke vil være metoder for å oppdage mindre partikler i sluttprodukter. SEAC anbefaler at restriksjonene skal gjelde partikler større enn 1 nanometer, men at det kan være behov for en midlertidig nedre grense på 100 nanometer.
- Kunstgressbaner: for de produktene som omfattes av utkastet fra ECHA, så er gummigranulat på kunstgressbaner den største enkeltkilden til utslipp (ca. 16 000 tonn hvert år). I utkastet foreslå ECHA to alternative løsninger: enten et forbud mot nye kunstgressbaner etter en overgangsperiode på seks år, eller obligatoriske tiltak for å reduser utslipp, for eksempel fysiske barrierer. (For de to alternativene, se side 360 i vedlegget til utkastet). Mens RAC anbefaler forbud, ønsker SEAC ikke å anbefale det ene alternativet framfor det andre. SEAC mener dette er politiske prioriteringer, hvor man bør se på forholdet mellom redusert utslipp og kostnader.
SEACs vurderinger omfatter også andre tema som overgangsperioder for medisinsk utstyr, unntak for enkelte produkter, og rapportering om produkter som har unntak fra forbudet. Når det gjelder unntak for biologisk nedbrytbare polymerer så anbefaler RAC strengere kriterier for unntak enn det som er foreslått i utkastet. RAC etterspør bedre dokumentasjon på biologisk nedbrytbarhet i miljøet (jord, marint miljø, ferskvann) og ytterligere forskning.
Begge ekspertkomiteene anbefaler regulering på EU-nivå. Det som skjer videre er at ECHAs utkast og vurderingene fra ekspertkomiteene sendes Kommisjonen like over nyttår. Kommisjonen vil legge fram et forslag til endringer i vedlegg XVII til REACH-forordningen. Forslaget skal på høring i Rådet og Europaparlamentet, og det ventes et endelig vedtak i 2021. Når de enkelte forbudene trer i kraft varierer, men ECHA peker på at for eksempel forbudet mot salg av produkter tilsatt mikrobeads (mikroperler) vil gjelde umiddelbart.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg