Finansdepartementet sendte 8. desember et svar til ESA på en grunngitt uttalelse, datert 8. juli 2020, om lovligheten av finansforetakslovens § 4-1. Finansforetaksloven kapittel 4 inneholder særlige bestemmelser om norske finansforetaks virksomhet i utlandet. Bestemmelsen stiller krav til tillatelse fra norske myndigheter ved etablering eller erverv av et finansforetak som er datterselskap i et annet EØS-land.

I den grunngitte uttalelsen konkluderer ESA med at den norske reguleringen i finansforetaksloven strider mot bestemmelser i flere EU-direktiv som konkret gjelder for ulike typer finansforetak. ESA viser til autorisasjonsprosedyrene for etablering eller erverv av kredittinstitusjoner og investeringsselskaper, forsikringsvirksomhet, arbeidsmarkedsrelaterte pensjonskasser, betalingstjenester og elektroniske pengeutstedere, henholdsvis direktiv 2013/36 (kapitalkravsdirektivet), direktiv 2009/138 (forsikringsdirektivet), direktiv 2003/41 (pensjonskassedirektivet), direktiv 2007/64 (betalingstjenestedirektivet) og direktiv 2009/110 (e-pengedirektivet). ESA viser i tillegg til at bestemmelsen anses å være i strid med etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31. 

Finansdepartementet argumenterer i sitt svar med at de direktivene det vises til ikke eksplisitt regulerer spørsmålet, og at saken derfor må vurderes opp mot retten til fri etablering etter EØS-avtalen alene. Departementet viser til at restriksjoner på de fire friheter kan rettferdiggjøres dersom visse vilkår er oppfylt, og argumenterer for at disse er oppfylt i dette tilfellet.

Bakgrunnen for den norske bestemmelsen er at det anses som sentralt at finanskonsern har en finansiell stilling som gjør etableringen forsvarlig ut fra hensynet til finansiell stabilitet. Finansdepartementet viser til at andre konsultasjonsmekanismer ikke gir en tilstrekkelig grad av etterprøving, og at kravet om tillatelse er viktig for å sikre finansiell stabilitet i hjemmemarkedet til morselskapet.

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til norsk gjennomføring av EUs bankregelverk, «bankpakken». I forbindelse med høringen foreslår Finansdepartementet visse endringer som ikke følger av bankpakken. Dette omfatter blant annet endringer i finansforetaksloven § 4-1. Arbeidsgruppen foreslår at gjeldende krav til tillatelse for å etablere datterforetak i annen EØS-stat erstattes av en meldeplikt og mulighet for norske myndigheter til å gripe inn på nærmere spesifiserte vilkår. Høringsfrist for merknader til arbeidsgruppens forslag er 6. januar 2021.

I finansdepartementets svar til ESA orienteres det om forslaget til lovendring. Det angis at arbeidsgruppens forslag må anses som et utgangspunkt for en vurdering av hvordan en eventuell meldeplikt kan utformes, noe som også må ses i lys av eventuelle innspill fra høringsrunden. Finansdepartementet foreslår å diskutere endringsforslaget med ESA i slutten av januar 2021.

Dersom Norge og ESA ikke kommer til enighet om saken, er neste steg at ESA tar ut stevning for EFTA-domstolen.