EUs kapitalkravregelverk (CRR/CRD IV) ble vedtatt i EU i 2013. Våren 2019 vedtok EU den såkalte «bankreformpakken» (CRR2/CRD5), som endrer både kapitalkravregelverket og regelverket for krisehåndtering (BRRD). For Norges del ble 2013-regelverket gjennomført i januar i år, og i forrige uke ba Finansdepartementet om at Finanstilsynet setter ned en arbeidsgruppe som skal se på gjennomføringen av «bankreformpakken» i Norge. I EU er Kommisjonen nå i gang med å se på ytterligere endringer av kapitalkravregelverket, og det er ventet et lovforslag før sommeren. I den sammenhengen har EU-kommissær Valdis Dombrovski, nestformann med ansvar for finansiell stabilitet, varslet at han ønsker å åpne opp for at banker i større grad skal gi lån og investere i grønne prosjekter. «Gulroten» skal være lemping av kapitalkravene.

Kommisjonen har nylig gjennomført en høring om endringer av kapitalkravregelverket. Her inngår blant annet spørsmål knyttet til grønn finansiering og en såkalt «green supporting factor». Dombrovski sa i en tale i november 2019 at: «Prudential rules could favour 'green' investments and loans, naturally while keeping prudential considerations in mind». Høringsinnspillene og en teknisk vurdering av EUs banktilsyn (EBA) skal bidra inn i Kommisjonens konsekvensanalyse. I talen viste Dombrovski til SMB-rabatten som en slags modell. Her stilles det lavere kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter. Rabatten er en del av EUs kapitalkravregelverk, og ble videreført i den nye «bankreformpakken». Da ble det også innført en ny kapitalkravrabatt for utlån til infrastrukturprosjekter.

Utspillet fra Kommisjonen om en «grønn rabatt» har møtt kritikk, blant annet fra Finance Watch, som er en paraplyorganisasjon hvor blant annet LO og SIFO er med. De skriver i sitt høringssvar at «A green supporting factor would bring no benefit in the short term and would not enhance green or sustainable investments but it would increase in a significant way the risk of a future financial crisis and endanger financial stability». Sven Giegold (De grønne, Tyskland) mener at det ikke vil være et flertall i Europaparlamentet for en slik «grønn rabatt», så lenge det ikke er bevis for at grønne investeringer innebærer lavere risiko. Lederen av EUs banktilsyn, Jose Manuel Campa, sier i et intervju med Euractiv at det viktigste er at man har solvente og lønnsomme banker: «We’re not going to get to a green economy if in the process we end up encouraging banks to be insolvent, and get into another financial crisis».

I regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2020, som ble lagt fram tirsdag, understrekes det at et viktig prinsipp for Norge er at lik risiko bør reguleres likt: «Det er viktig for å unngå at det bygger seg opp bobler av risiko i enkeltsektorer, og for at lik type virksomhet følger de samme regulatoriske prinsippene». Det legges også vekt på nasjonal fleksibilitet i utarbeidelse av regelverk og krav, inkludert krav til egenkapital og likviditet, slik at de nasjonale kravene i noen grad kan tilpasses den økonomiske situasjonen i det enkelte land.

«Bankreformpakken» er det første trinnet i EUs bankunion, og omhandler et felles regelverk som gjelder alle EU-landene. Denne delen er EØS-relevant. Det neste trinnet, omhandler felles tilsyn med og avvikling av banker, og er bare obligatorisk for Euro-landene. Det er her blant annet snakk om et felles avviklingsfond og en felles innskuddsgaranti. Det er debatt i både Sverige og Danmark om man skal slutte seg til bankunionen, og i desember 2019 ble det i begge landene lagt fram offentlige utredninger om fordeler og ulemper ved en eventuell deltakelse.