Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

EØS-prioriteringer første halvår 2020

Norge har nå formannskapet i EFTAs faste komité og har lagt fram et kort notat om prioriteringene for kommende halvår. Dette er nyttig sett opp mot regjeringens arbeidsprogram for 2020, som inneholder et stort antall EU/EØS-saker, men ingen direkte prioriteringer. Norge vil i første halvår 2020 blant annet prioritere relevante initiativ i European Green Deal, pågående saker knyttet til arbeidsliv, og samarbeide med EU på overordnede områder som maritime spørsmål, konkurranseevne, forskning og utdanning, industripolitikk og digitalisering.

Formannskapsprogrammene gir en oversikt over hvilke EØS-saker som Island, Norge og Liechtenstein vil prioritere i den kommende halvårsperioden. Prioriteringene for kommende halvåret, hvor Norge har formannskapet, er mer konkrete på hvilke politikkområder som skal prioriteres, sammenlignet med prioriteringene under det islandsk formannskapet.

Norge prioriterer å innarbeide nylig vedtatt EØS-relevant EU-lovgivning til rett tid, og vil spesielt ha oppmerksomhet på kritiske lover innenfor finansområdet, som revisjon av EMIR-forordningen, bekjempelse av hvitvasking og bankreformpakken. I tillegg legger man opp til en tett oppfølging av nye forslag til lovgivning og nye tiltak, blant annet:

  • European Green Deal: opprettholde og videreutvikle samarbeidet med EU på de tiltakene som er EØS-relevante, som den nye klimaloven, finansieringsmekanismer, transport og handlingsplanen for sirkulær økonomi.
  • Arbeidsliv: fremme EØS EFTA-landenes synspunkter om arbeidstakerspørsmål, inkludert kollektive forhandlinger/minstelønn, arbeidslivstandarder, sosial dumping, likestilling og ikke-diskriminering.
  • Overordnede områder: engasjere seg på områder som maritime spørsmål, konkurranseevne, kunnskap (forskning og utdanning), industripolitikk og digitalisering.

To områder framheves spesielt: de nye EU-programmene (2021-27) og forholdet til Storbritannia. EØS EFTA-landene vil i februar sende sine foreløpige posisjoner til EU om hvilke EU-programmer de ønsker å delta i. Når det gjelder forholdet til Storbritannia, står det at man vil fortsette den nære dialogen mellom EØS EFTA-landene og EU UK Task Force «in order to preserve the interest of all parties concerned and the integrity of the internal market when negotiating the future treaty relationship with the UK».

I forrige periode la det islandske formannskapet vekt på to-pilar-utfordringer, det vil si saker som kan skape konstitusjonelle utfordringer knyttet til myndighetsoverføring. Blant annet ønsket man, på et så tidlig tidspunkt som mulig, å identifiserte slike saker, og også vurdere og finne løsninger på saker som var vedtatt i EU, blant annet knyttet til EU-byråer innenfor arbeidsliv (ELA), luftfart (EASA) og telekom (BEREC). De norske prioriteringene for kommende halvår omtaler ikke to-pilar-utfordringer direkte. Under punktet om utadrettet virksomhet («EEA Outreach») står det at man vil arrangere en «event» om EØS EFTA-landenes deltakelse i EU-byråer. Formålet er å øke kunnskapen, identifisere muligheter og dele erfaringer om EØS EFTA-landenes deltakelse i de ulike byråene.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 12.02.2020 15:59
: