Like før nyttår vedtok EU en forordning som beskriver rammeverket for å fastsette kriterier for å avgjøre hvorvidt en økonomisk aktivitet skal anses å være bærekraftig. Denne uken la en ekspertgruppe fram det endelige forslaget til selve «merkesystemet», omtalt som klassifiseringssystem eller taksonomi, samt en 600 siders vedlegg til rapporten. Ekspertgruppen har arbeidet siden mai 2018, og to tidligere rapporter har vært på høring. Forslaget skal nå behandles av Kommisjonen, og planen er at det skal publiseres en juridisk bindende «grønn liste» innen utgangen av 2020.

Ekspertgruppens liste består av 70 økonomiske aktiviteter som defineres som å bidra til å kutte klimautslipp og 68 aktiviteter som bidrar til klimatilpasning. Det introduseres også en type aktivitet som gir «neither substantial contribution nor significant harm». For eksempel kan et kraftverk bare klassifiseres som å gi «substantial contribution» til å takle klimaendringene dersom det oppfyller en utslippsgrense på 100 gram CO2 per kilowatt time. Denne grensen skal reduseres hvert femte år. Hvis et kraftverk ikke oppfyller denne grensen, men fortsatt overholder en utslippsgrense på 262 gram CO2 per kilowatt time, klassifiseres det som en aktivitet som gjør «no significant harm» for EUs klimaambisjoner. I en artikkel på europeiskpolitikk.no skriver Paal Frisvold at 20 NGOer har kommet med en uttalelse hvor de foreslår at grensen bør være 50 gram, noe som vil innebære at gasskraftverk med CCS ikke vil bli klassifisert som ren energi.

Hva er nytt siden den forrige rapporten, sommeren 2019? Ifølge Agence Europe er noen utvalgskriterier endret, spesielt for industri og skogbruk, hvor man har tatt hensyn til kommentarer fra industrien. For energi-, transport-, landbruk- og avfallssektorene er det ikke vesentlige endringer. Sean Kidney, administrerende direktør i Climate Bonds og medlem av ekspertgruppen, beskriver det slik: «added criteria for climate adaptation for 68 economic activities; revised criteria for buildings, forestry and manufacturing; and added “Do No Significant Harm” criteria for the climate change mitigation objective».

Sébastien Godinot i WWF er også medlem av ekspertgruppen. Han beskriver rapporten som grundig og forskningsbasert, og mener at de foreslåtte kriteriene vil hindre at fossilt brensel, atomkraft og visse typer bioenergi blir grønnvasket. Han mener imidlertid at det er behov for ytterligere arbeid fra Kommisjonen for å stramme inn kriterier for bioenergi, skogforvaltning og vannkraft (skade på fisk og økosystemet). WWF mener at en av de største bekymringene gjelder mangel på tiltak for å hindre avskoging.

Transport & Environment (T&E), hvor blant annet Naturvernforbundet er med, omtaler forslaget fra ekspertgruppen som visjonært når det gjelder biler, siden det erkjenner at den eneste grønne bilen er en som har null utslipp. T&E kritiserer forslaget for å holde døren åpen for lastebiler og skip hvis de hevder å bruke avansert biodrivstoff eller biogass. I praksis vil det være umulig for investorer å kontrollere hvilken type drivstoff som brukes, mener T&E.

Ekspertgruppen oppfordrer Kommisjonen til å utvide klassifiseringssystemet til også å omfatte sosiale mål, samt å inkludere en «brun liste» over aktiviteter som forårsaker «significant levels of harm to environment objectives». Forordningen som ble vedtatt før jul sier at dette skal vurderes i en framtidig revisjon, men ekspertgruppen gir allerede nå en vurdering av kriteriene for en slik «brun liste». Ekspertgruppen publiserte denne uken også en brukerguide til EU-standarden for grønne obligasjoner. Forslaget er på høring fram til 7. april.