UK og Sveits enige om handelsavtale

Storbritannia og Sveits ble 14. desember 2018 enige om en avtale som tar sikte på å opprettholde dagens handelsforbindelser etter at Storbritannia forlater EU, også i tilfelle av «no deal». Avtalen kommer i tillegg til en avtale om borgernes rettigheter.

Dette er den første, av i alt 40 handelsavtaler som Storbritannia ønsker å få på plass, står det i den britiske regjeringens pressemelding. Avtalen innebærer at eksisterende forpliktelser så langt som mulig videreføres. Den skal gjelde både ved en ordnet uttredelse, som innebærer en overgangsperioden frem til 31. desember 2020 og ikrafttredelse av avtalen med Sveits først etter det, eller ved en såkalt «no deal» fra 29. mars i år.

Den sveitsiske regjeringen viser til at avtalen som ble inngått 14. desember må godkjennes av de nasjonale parlamentene før den trer i kraft. Avtalen skal gjelde som basis, i påvente av inngåelse av en ny og endelig avtale mellom Sveits og Storbritannia.

Sveits har et annet utgangspunkt enn de tre andre EFTA-landene siden landet ikke er med i EØS, men har forhandlet ut fra dagens bilaterale avtaler med EU. Den sveitsiske regjeringen har vært klar på at den ønsker en ny og mer omfattende avtale med Storbritannia post-brexit enn dagens bilaterale avtalener med EU.

Avtalen er forskjellig fra avtalen som Sveits og Storbritannia inngikk 19. desember i fjor, og som kun gjelder borgernes rettigheter når Storbritannia går ut av EU 29. mars i år. Norge, Island og Liechtenstein inngikk også en avtale med Storbritannia 19. desember. Denne omhandler i hovedsak borgernes rettigheter, i tillegg til at den speiler skilsmisseavtalen mellom EU og Storbritannia på de områdene som er relevante for EØS-avtalen. Avtalen mellom EØS-landene og Storbritannia er avhengig av at det inngås en avtale mellom EU og Storbritannia. Erna Solberg og Theresa May ble imidlertid enige tidligere i høst om at man ved et «no deal»-scenario, likevel skal sørge for at borgernes rettigheter blir sikret.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide understreker i en pressemelding om den felles EØS EFTA-avtalen, at den bare er det første viktige steget: «Fortsatt står det et arbeid foran oss med å få på plass avtaler for det framtidige forholdet mellom Norge og Storbritannia. Dette trenger vi til erstatning for det vi har gjennom EØS og andre avtaler med EU».

 

Etiske retningslinjer for kunstig intelligens (AI)

EUs ekspertgruppe for AI har lagt frem det første utkastet til etiske retningslinjer. Det er uenighet i gruppen om formuleringer knyttet til uønsket AI-aktivitet. Høringsfristen er allerede 18. januar.

Europakommisjonens ekspertgruppe la 18. desember frem det første utkastet til etiske retningslinjer for utvikling og bruk av kunstig intelligens. Retningslinjene beskriver hvordan utviklere og brukere kan sørge for at AI respekterer grunnleggende rettigheter, og presenterer løsninger for en åpen og ansvarlig bruk av kunstig intelligens.

Tidligere i desember publiserte EUs felles forskingsinstitutt (JRC) rapporten Artificial Intelligence: A European Perspective. Her fremheves det at EU må utvikle en etisk ansvarlig AI i den globale konkurransen med USA og Kina: «For the EU, it is not so much a question of winning or losing a race but of finding the way of embracing the opportunities offered by AI in a way that is human-centred, ethical, secure, and true to our core values».

De etiske retningslinjene har blitt utvannet under arbeidet i ekspertgruppen, skriver Politico. En tidligere versjon skal ha satt klare grenser («red lines») for IA-aktivitet som ikke skal foregå på europeisk territorium, blant annet identifikasjon uten samtykke (ansiktsgjenkjenning) og dødelige automatiske våpensystemer («killer robots»). I de publiserte retningslinjene er «red lines» erstattet med punktet «critical concerns raised by AI». Ekspertgruppen skriver at denne delen av retningslinjene har utløst livlige diskusjoner mellom medlemmene, «and we did not reach agreement on the extent to which the areas as formulated here below raise concerns. We are therefore asking specific input on this point from those partaking in the stakeholder consultation».

I Jeløya-plattformen uttalte regjeringen at den vil utvikle retningslinjer og etiske prinsipper for bruk av kunstig intelligens. I en kommentar i Computerworld fra oktober skriver statssekretær Paul Chaffey (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet: «I dette arbeidet er det viktig at vi også ser ut over Norges grenser. Norge er med i EUs AI Alliance. En del av arbeidet her handler nettopp om å etablere etiske retningslinjer for utvikling og bruk av kunstig intelligens».

Den uavhengige AI-ekspertgruppen ble nedsatt av Kommisjonen i juni i fjor, og består av 52 representanter fra organisasjoner, akademia og næringslivet. Gruppen skal også utarbeide retningslinjer for å øke investeringene i Europa. Utkastet til etiske retningslinjer er på høring til 18. januar. Det endelige resultatet ventes fremlagt i mars.

 

Salg av alkoholholdige taxfreevarer bryter med EØS-avtalen

Ved ikke å regulere salget av alkoholholdige taxfreevarer på en måte som sikrer at det ikke eksisterer diskriminering med hensyn til hvilke alkoholholdige drikkevarer som er anskaffet og markedsført, bryter Island EØS-avtalens monopolbestemmelse. 

Dette fremkommer i ESAs åpningsbrev til Island datert 28. november 2018. Bakgrunnen for saken er en klage fra en alkoholimportør på at utvelgelsen av produkter til taxfreesalget på Keflavik flyplass fremstår vilkårlig, noe som igjen fører til at importøren ikke får solgt sine varer til den private aktøren som drifter salget.

Det konkrete spørsmålet ESA tar stilling til i åpningsbrevet, er hvorvidt detaljhandelen av alkoholholdige drikkevarer av Fríhöfnin, som er et privat aksjeselskap eid av et allmennaksjeselskap som igjen er eid av den islandske stat, utgjør et statsmonopol ifølge artikkel 16 i EØS-avtalen. Dersom det er tilfelle, må selskapets system for produktutvalg og markedsføring være i samsvar med kravene i EØS-avtalen.

EØS-avtalen artikkel 16 krever at statlige handelsmonopoler tilpasses slik at det ikke finner sted noen forskjellsbehandling av statsborgere fra EUs medlemsland og EØS EFTA-landene når det gjelder vilkårene for forsyning og avsetning. EØS-retten krever ikke at statlige handelsmonopoler avskaffes, men stiller betingelser til at monopolet utformes på en måte som gjør at det ikke eksisterer noen diskriminering mellom importerte og nasjonale varer.

Den islandske regjering hevdet i et tidligere svarbrev til ESA at Fríhöfnin ikke er å anse som et statlig handelsmonopol, blant annet fordi selskapet er et privat selskap som driver på markedsmessige vilkår. ESA er uenig i dette, og viser blant annet til følgende hensyn:

• Selskapet driver med økonomisk aktivitet gjennom salg av alkoholholdige drikkevarer på Keflavik flyplass.
• Selskapet er underlagt islandsk statlig kontroll i og med at selskapets kapital er eid av den islandske stat. ESA mener at det ikke har betydning at Fríhöfnin er et privat aksjeselskap, da den islandske stat gjennom sin kontroll over selskapets kapital har mulighet til å utøve bestemmende innflytelse over selskapet.
• Fríhöfnin er innrømmet eksklusive rettigheter hva gjelder detaljsalget av alkoholholdige drikker på flyplassen, rettigheter som ikke er tilgjengelige for andre private aktører.

ESA konkluderer deretter med at selskapet oppfyller artikkel 16 og er å anse som et statlig handelsmonopol. Der det øvrige islandske handelsmonopolet oppfyller kriteriene til ikke-diskriminerende behandling av varene, gjør ikke Fríhöfnin dette. Selskapet har ikke implementert et produktvalgsystem som er ikke-diskriminerende, transparent og hvor valg av produkter må begrunnes. Etter ESAs syn innebærer dette at Island bryter EØS-avtalens artikkel 16.

Et åpningsbrev er det første trinnet i traktatbruddsprosedyren, der det redegjøres for ESAs syn i saken. Neste trinn er en grunngitt uttalelse, før ESA kan ta saken inn for EFTA-domstolen.

 

EU og Norge er enige om ny Eurodac-avtale

Fingeravtrykksbasen Eurodac var opprinnelig knyttet til asylpolitikk, men er utvidet til å omfatte kriminalitetsbekjempelse. En ny avtale med EU åpner for norsk deltakelse og gir norsk politi tilgang til Eurodac. 

Norges avtale med EU om deltakelse i Dublin- og Eurodac-samarbeidet er fra 2001. Den første Eurodac-forordningen (Eurodac I) hadde som formål å registrere fingeravtrykk til asylsøkere, utlendinger som ulovlig krysser den ytre Schengen-grensen eller som oppholder seg ulovlig i et medlemsland. I 2013 ble den revidert (Eurodac II), og det ble tatt inn bestemmelser som gir rettshåndhevende myndigheter (politi) tilgang til opplysningene i Eurodac. Formålet er å forhindre, oppdage og etterforske alvorlig kriminalitet og terrorhandlinger.

Stortinget vedtok endringene i 2015, men fordi det opprinnelige formålet i Eurodac ble endret til å omfatte kriminalitetsbekjempelse, må Norge inngå en ny tilknytningsavtale med EU for dette formålet. Avtalen er nå ferdigforhandlet, og like før jul la Europakommisjonen fram et forslag til ny avtale, som skal gjelde både Norge og Island. Forslaget skal behandles av EUs medlemsland. Dersom avtalen blir vedtatt, skal den videre til behandling i Stortinget. Når avtalen eventuelt trer i kraft, vil bestemmelsene knyttet til kriminalitetsbekjempelse i Eurodac II også få virkning for Norge.

Forslaget til avtale har form som en protokoll til den opprinnelige avtalen fra 2001. Det fastslås at alle deltakerlandene (EU-land, assosierte land, Europol, Island og Norge) skal ha tilgang til hverandres data for rettshåndhevelse. Det betyr at norsk politi kan sjekke fingeravtrykk opp mot Eurodacs sentrale database, for å prøve å fastslå nøyaktig identitet eller få mer informasjon om en person som mistenkes for terror eller alvorlig kriminalitet. Tilsvarende får politi i EU-landene tilgang til fingeravtrykk registrert av norske myndigheter.

En ny revisjon (Eurodac III) er for tiden til behandling i EU. Det foreslås å utvide formålet ytterligere, ved at databasen også skal lagre opplysninger om utlendinger som ikke har søkt eller søker asyl, og som blir påtruffet uten lovlig opphold i et medlemsland. Hensikten er å få bedre kontroll og oversikt over utlendinger som befinner seg i landet, og å gjøre retur ut av EU enklere. Bruken av biometri utvides til også å inkludere ansiktsfoto. Aldersgrensen for å lagre biometriske data av barn foreslås senket fra 14 til 6 år. Forslaget åpner også for at informasjon om identitet kan deles med tredjeland, der dette er nødvendig for å sikre retur. Forslaget til Eurodac III ble lagt fram i 2016, sammen med forslaget til revisjon av Dublin-regelverket. Det siste vil innebære en omfattende endring av Europas asylpolitikk, og landene har til nå ikke greid å komme til enighet. Forslaget var på norsk høring i 2016.

EU behandler for tiden også en annen sak hvor Eurodac inngår. Det er et forslag om samkjøring av ulike Schengen-databaser (interoperabilitetspakken). Formålet er å gi politi og grensevakter én felles søkeinngang til databaser knyttet til grensekontroll, migrasjon og sikkerhet. Her inngår også en felles biometrisk «matchtjeneste», hvor man bruker fingeravtrykk og ansiktsbilder for å scanne databasene. Samkjøringen gjelder Eurodac og fem andre databaser (ETIAS, EES og SIS II, VIS og ECRIS). Trilog-forhandlingene mellom EU-institusjonene er i en sluttfase, og det er ventet enighet i denne mandatperioden.

Norge deltar ikke i ECRIS-samarbeidet, som gjelder tilgang til opplysninger om straffedømte EU-borgere. I desember 2018 ble det enighet i EU om en reform av ECRIS-systemet, slik at man nå vil ha en sentral database med opplysninger om domfelte tredjelandsstatsborgere og statsløse personer, omtalt som ECRIS-TCN («third country nationals»). For mer informasjons se en ny Briefing fra Europaparlamentets utredningstjeneste Protection of EU external borders.

 

Sosialpolitikk og skatt: slutt på krav om enstemmighet?

Europakommisjonen har varslet at de i framtiden ønsker å utvide bruken av flertallsavgjørelser til områdene sosialpolitikk og skatt. Som et første steg, er initiativene nå på høring fram til 17. januar. En meddelelse er ventet de nærmeste månedene.

I dag er kvalifisert flertall brukt i de aller fleste saker som vedtas i EU. Unntaket er utenriks- og sikkerhetspolitikk, skattepolitikk og deler av sosialpolitikken. Kommisjonen la like før nyttår ut to høringer knyttet til veikart om en mer effektiv beslutningsprosess for henholdsvis sosialpolitikk og skattepolitikk. Initiativene ble varslet i Kommisjonens arbeidsprogram for 2019, og er også en del av arbeidet med EUs framtid og visjonen for et EU27 post-brexit. Kommisjonen skal legge fram meddelelser om en overgang til bruk av kvalifisert flertall på disse områdene i forkant av EU-toppmøtet i mai, hvor EUs framtid står på dagsorden.

Veikartet om utvidet bruk av flertallsbeslutninger innenfor sosialpolitikk viser til raske endringer på arbeidsmarkedet og i samfunnet, knyttet til globalisering, digitalisering, endrede arbeidsmønstre og demografisk utvikling. For at EU skal kunne handle effektivt, er det behov for at kvalifisert flertall benyttes på alle områdene innenfor sosialpolitikken, mener Kommisjonen. De områdene som gjenstår for bruk av kvalifisert flertall er bekjempelse av diskriminering, sosial sikring og sosial beskyttelse av arbeidstakere, beskyttelse av arbeidstakere ved opphevelse av arbeidsavtaler, representasjon av og kollektivt forsvar av arbeidstakernes og arbeidsgivernes interesser, og ansettelsesvilkår for tredjelandsborgere. Kommisjonen peker på at krav om enstemmighet i realiteten betyr at hvert medlemsland har vetorett, og at det begrenser motivasjonen til å forhandle og finne løsninger som er gunstige for EU som helhet.

Veikartet om bruk av flertallsbeslutninger innenfor skattepolitikk viser til at skatt er det siste politikkområdet hvor enstemmighet er den eneste regelen. Bakgrunnen for valget av enstemmighet på dette området var at dette var den eneste måten å garantere nasjonal suverenitet over skattemessige forhold. Kommisjonen peker imidlertid på at rettspraksis fra EU-domstolen har vist at traktatens fire friheter og prinsippet om ikke-diskriminering likevel skaper grenser for nasjonal suverenitet i beskatning. Krav om enstemmighet har til nå hindret at det finnes et effektivt indre marked for beskatning, mener Kommisjonen. På enkelte områder har man likevel blitt enige, som for eksempel momsregulering og regler for å lette dobbeltbeskatning av selskaper.

Kommisjonen har allerede lagt fram en meddelelse hvor det foreslås å bruke kvalifisert flertall i deler av utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det skjedde i september i fjor i forbindelse med «State of the Union»-talen til Kommisjonens president Jean-Claude Juncker. Bakgrunnen er et ønske om at EU skal kunne spille en sterkere rolle internasjonalt, særlig på tre områder: EUs holdninger til menneskerettigheter i multilaterale fora, vedtak om å innføre sansksjonsordninger, og sivile oppdrag innenfor rammen av den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken.

Lisboatraktaten åpner for å endre en beslutningsprosedyre fra enstemmighet til kvalifisert flertall. Det kalles passerellebestemmelser etter det franske ordet for gangbro. Passereller må vedtas av Det europeiske råd (toppmøtet) med enstemmighet. Bestemmelsen er stort sett ikke blitt brukt, og Kommisjonen skriver i veikartene at den ønsker å utforske denne muligheten. Passereller kan ikke anvendes på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Ten issues to watch in 2019 – fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS): «the third edition of an annual EPRS publication designed to identify and frame some of the key issues and policy areas that are likely to feature prominently on the political agenda of the European Union over the coming year».

Brexit, partnarskapsavtaler med Japan og europeisk arbeidsmarknadsbyrå – innberetning om Europaparlamentets samling 10.-13. desember 2018 fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor.

Antatt EØS-relevant EU-regelverk : halvårlig informasjon til Stortinget – informasjon fra Regjeringen, med oversikt over foreslåtte rettsakter, utkast til rettsakter og vedtatte rettsakter i EU som antas å ha EØS-relevans.

Klima- og miljødepartementets prioriterte EU/EØS-saker i 2019  – KLD vil prioritere følgende saker i 2019: klima, plast og marin forsøpling (sirkulær økonomi), kjemikalier, og EUs miljø- og klimaprogram LIFE.

Rapporter fra Norges delegasjon til EU:
- Halvårsrapport for IKT- og forvaltning – omtaler blant annet status for DSM-strategien, Digitalt Europa programmet (DEP) og tilgang for tredjeland, cybersikkerhetsforordningen, opphavsrettsdirektivet, samt de nye handlingsplanene for kunstig intelligens og håndtering av desinformasjon på nett.

- Halvårsrapport for miljø og klima – omtaler blant annet utslippsreduksjoner i transportsektoren, et klimanøytralt Europa 2050, sirkulær økonomi, og kjemikaliepolitikk.

- Økonominytt 10/2018 – omtaler blant annet status for saker på finansområdet, skatt og digital økonomi, redusert moms på elektroniske publikasjoner, omvendt merverdiavgiftsplikt, og noen hovedtrekk ved utviklingen siden finanskrisen.

- Samferdselsnytt 4/2018 – omtaler blant annet brexit, EUs nye klimastrategi 2050, samt aktuelle saker innenfor veitransport, jernbane, luftfart, havner og telekom.

- Kommunal- og regionalpolitikk 6/2018 – omhandler blant annet en ny melding om å styrke nærhetsprinsippet i EUs politiske beslutninger, sosial boligbygging på dagsorden, EUs byprogrammer, og status for den nye grensehindermekanismen.

Opprinnelsesgarantier i lys av EØS-avtalen – rapport fra advokatfirma Kluge, skrevet på oppdrag for Norsk Industri. Rapporten omtaler blant annet handlingsrommet ved gjennomføring av det nye fornybardirektivet i Norge. Den er vedlegg til Norsk Industris høringssvar om utredning om opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon for strøm.

Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter – artikkel i Arbeidsrett 2/2018, av Maren Folkestad. Artikkelen drøfter blant annet forskriftens forenlighet med EØS-avtalens artikkel 36 og utsendingsdirektivet, og kommenterer forslaget til nytt utsendingsdirektiv.

«Konkurranse på like vilkår» : hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser har dette for kommuneøkonomien? – rapporten er skrevet på oppdrag fra KS, og vurderer Hjelmengutvalgets forslag om at det innføres regnskapsmessig skille og skatteplikt på økonomisk aktivitet. Den konkluderer med at forslaget «virker lite gjennomtenkt og vil føre til betydelige samfunnsøkonomiske effektivitetstap i mange norske kommuner». Rapporten tar ikke stilling til ESAs EØS-rettslige vurdering.

Oslo European Green Capital 2019 – tale av EU-kommissær Karmenu Vella i Oslo 4. januar.

Norge og Europa : hvilken fremtid vil du ha? – NUPI-seminar 14. januar: «Dagens 25-åringer skal arve avtalen. Men hva ønsker egentlig denne generasjonen for Norges fremtid i Europa?».

Venstresida og Brexit / Debatt om EØS – to seminarer på Kulturhuset i Oslo 21. januar. Arrangør: Klassekampen.

Dansk EU-meningsmåling – publisert i Berlingske Tidende: «Danskernes opbakning til EU-medlemskabet er vokset markant, siden briterne gennemførte deres Brexit-folkeafstemning i 2016, viser en ny Kantar Gallupundersøgelse. Valgforsker konkluderer, at danskerne i øjeblikket bliver skubbet mere i EU-positiv retning, end det er sket de foregående 30 år».

Romania overtar formannskapet – oversikt over prioriteringer, og foreløpig plan for rådsmøter i perioden.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

The European Economic Area – Briefing Paper fra House of Commons Library: «This briefing paper describes the main features of the EEA, its institutional structure, pros and cons of EEA membership, the arguments around the process of withdrawing from the EEA and suggestions for other bespoke future relations with the EEA».

Britiskpolitikk.no – nettsted med artikler skrevet av Trine Andersen, Jan Erik Mustad, Øivind Bratberg og Annette Groth. Følger brexitinnspurten, oversikt over viktige datoer, forklarer de vanskelige brexitbegrepene m.m.

Avtale mellom Storbritannia og de tre EØS/EFTA-landene – Norge, Island og Liechtenstein er blitt enige med Storbritannia om ordninger som følge av at Storbritannia trer ut av EU og EØS-avtalen. Det er en forutsetning at utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia blir en realitet og trer i kraft som planlagt 30. mars 2019.  

Norway-style Brexit would allow UK to shape rules on finance – artikkel i Financial Times av Nicky Morgan (MP, Conservative): «Inside EFTA and EEA, we would have a voice, a vote and right to reject regulations».  

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).