Norges svar til ESA i saken om norske vannkraftkonsesjoner

Olje- og energidepartementet har besvart EFTAs overvåkningsorgan ESAs henvendelse hvor overvåkningsorganet etterspør mer informasjon om norske vannkraftkonsesjoner. ESA vil vite om det norske konsesjonssystemet for vannkraft er i tråd med tjenestedirektivet. I motsetning til ESA, mener norske myndigheter at tjenestedirektivet ikke gjelder for vannkraftkonsesjoner.

EU/EØS-nytt har tidligere skrevet om at ESA gransker det norske konsesjonssystemet for vannkraft i lys av tjenestedirektivet, og at norske myndigheter er bedt om å besvare en rekke konkrete spørsmål i den forbindelse. Olje- og energidepartementet besvarte ESAs henvendelse 4. juni.

Departementet gir i svarbrevet først en overordnet fremstilling av konsesjonssystemet og det juridiske rammeverket rundt dette. Det blir vist til den kjente hjemfallsrettssaken i EFTA-domstolen fra 2007, hvor EFTA-domstolen kom til at det var diskriminerende at hjemfallsretten bare gjaldt private eiere og ikke vannfall og kraftverk eid av offentlige eiere. Hjemfallsretten i sin daværende form stred derfor mot EØS-avtalen. Samtidig anerkjente domstolen at det ikke vil stride mot EØS-avtalen at Norge etablerer et system med offentlig eierskap til vannkraftressurser og tilhørende installasjoner, forutsatt at dette skjer på en ikke-diskriminerende og proporsjonal måte. Departementet opplyser at regelverket i ettertid ble endret for å bringe det i overensstemmelse med EØS-avtalen og at ESA hittil ikke har synliggjort noen innvendinger mot dagens system, selv om ESA foretok en grundig vurdering av regelverket i etterkant av EFTA-domstolens dom.

Departementet er videre av den klare oppfatning at produksjonen av elektrisitet basert på vannkraft ikke utgjør en tjeneste, verken etter tjenestedirektivet eller artikkel 37 i EØS-avtalen. Regelverket om tillatelse til å bygge og drifte vannkraftverk gjelder utnyttelse av naturressurser, mens den økonomiske aktiviteten til vannkraftprodusenten – salget av elektrisiteten - fullt ut er underlagt konkurranse.  

Departementet viser i den forbindelse til at annet og tredje elektrisitetsdirektiv gir felles regler knyttet til organisering og drift av elektrisitetssektoren, herunder krav om tilgang til markedet, tildeling av godkjenninger for bygging av produksjonskapasitet for ny kraft og drift av systemer. Fornybardirektivet etablerer videre et felles rammeverk for å fremme bruken av fornybar energi.

Videre mener departementet at organisering og drift av vannkraftverk er å anse som en vare og ikke en tjeneste. De uttrykker seg så sterkt som at «The Ministry fails to see any element of services that should render the Services Directive applicable for the utilisation of hydropower resources in hydropower plants».

Ifølge forarbeidene til tjenesteloven, som implementerer tjenestedirektivet i norsk rett, er det i rettspraksis slått fast at elektrisk energi er en vare i EØS-rettslig forstand, og produksjon av varer er ikke en tjenesteytelse. Produksjon av elektrisk energi faller derfor ikke inn under tjenestedirektivet, og utvinning av naturressurser er heller ikke en tjenesteytelse. Generelt er tjenestereglene negativt avgrenset, og kommer kun til anvendelse på økonomisk aktivitet som ikke er omfattet av de andre reglene om fri bevegelighet, herunder varereglene.

 

EU-rapport om økte klimagassutslipp – hvordan nå 2030-målene?

EUs miljøbyrå (EEA) la nylig fram sin årlige rapport om det totale klimagassutslippet i EU. Tallene, som gjelder 2017, viser en økning på 0,7 prosent sammenlignet med året før. Det skyldes i hovedsak økte utslipp innenfor transport og industri.

Rapporten Annual European Union greenhouse gas inventory 1990-2017 and inventory report 2019 ble lagt fram 27. mai. Den viser at utslippene fra veitransport øker for fjerde år på rad. Det gjelder både gods- og persontransport. Utslippene fra internasjonal flytrafikk økte også vesentlig i 2017. Den andre sektoren som peker seg ut er industrien, hvor økte utslipp i hovedsak skyldes høyere aktivitet.

Økningene ble nesten oppveid av en nedgang i utslippene fra energisektoren. Det brukes mindre kull og mer gass og fornybar energi. Det har også vært forbedringer knyttet til overføring av energi og energieffektivisering.

Norge hadde i 2017 en nedgang på 1,6 prosent sammenlignet med klimagassutslippene i 2016. Denne uken presenterte Statistisk sentralbyrå foreløpige tall for 2018. Disse viser at det ble sluppet ut 0,4 prosent mer klimagasser i 2018 enn året før.

Rapporten fra EUs miljøbyrå tar for seg hele tidsrommet fra 1990-2017, og viser at klimagassutslippene i EU har blitt redusert med 21,7 prosent siden 1990. EU har dermed allerede nådd 20-prosentmålet som ble satt for 2020. Ifølge rapporten skyldes nedgangen en kombinasjon av flere faktorer – politiske, økonomiske og strukturelle – samt milde vintre. Størst nedgang har det vært i energisektoren.

Økingen av utslippene i 2017 understreker utfordringene med å nå EUs framtidige mål om minst 40 prosent utslippsreduksjon innen 2030, skriver Politico. Norge skal inngå en avtale med EU om en felles oppnåelse av klimamålene. Stortinget behandler for tiden et samtykke til de rettsaktene som inngår i avtalen. Deler av EUs styringssystemforordning vil også inngå i avtalen. Forordningen er et nytt omfattende plan- og rapporteringssystem som skal bidra til at EU når utslippsmålene, samt fornybar- og energieffektiviseringsmålene.

Styringssystemforordningen krever at alle EU-landene skal legge fram energi- og klimaplaner som beskriver tiltak og virkemidler for å nå 2030-målene. De foreløpige planene er sendt til Europakommisjonen, og endelige planer skal være klare innen utgangen av 2019. Kommisjonen skal på bakgrunn av årlige nasjonale rapporter, vurdere medlemslandenes fremdrift mot 2030-målene og Parisavtalen. Et nytt notat fra Fridtjof Nansens Institutt og Thema omtaler rapportene fra Sverige, Tyskland og Storbritannia.

I utkastet til Norges avtale med EU om felles oppnåelse av klimamålene er det foreslått at også Norge skal legge fram en plan for hvordan vi vil oppfylle forpliktelsene i avtalen. Dette skjer på frivillig grunnlag. Norge skal hvert år rapportere utslippsregnskap til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Det understrekes at avtalen med EU ikke legger noen føringer for vurderingen av om styringssystemforordningen er EØS-relevant. Forordningen er en del av «ren energipakken». Pakken har nylig vært på norsk høring.

 

Vil fjerne visumfrihet for albanere

Nederland har notifisert Kommisjonen om at de ønsker å oppheve visumfriheten for albanske borgere. Det er første gang denne «nødbrems-prosedyren» foreslås brukt. Samtidig anbefaler Kommisjonen at det åpnes medlemssamtaler med Albania, og Nord-Makedonia.

Europakommisjonen bekreftet 3. juni at de har fått en notifikasjon fra den nederlandske regjeringen om å oppheve Albanias visumfrihet. Kommisjonen har nå en måned på seg til å foreta en vurdering, som deretter må godkjennes av Rådet. «Of course, decisions to suspend visa-free travel cannot be taken lightly, and any steps leading towards triggering of the mechanism would be subject to very careful assessment and analysis», uttaler Kommisjonens talsperson Natasha Bertaud.

I et vedtak i det nederlandske parlamentet 11. april ble landets regjering bedt om å foreslå for Kommisjonen å initiere «nødbrems-prosedyren». Dette er en Schengen-mekanisme som kan igangsettes av medlemsland eller Kommisjonen, og som åpner for å suspendere visumfrihet for tredjeland i nødsituasjoner. Motivet bak det nederlandske initiativet skal være å begrense organisert kriminalitet, og den økte tilstedeværelsen av albansk mafia i landet: «there has been a substantial increase in criminal activities by the Albanian Mafia in the Netherlands and these criminal organizations are abusing the possibility of traveling through Europe visa-free and thus further expanding their smuggling network».

Norge og resten av Schengen-landene innførte visumfrihet for Albania i 2010. Europautredningen bruker vedtaket av denne avtalen (og avtalen med Bosnia) som et eksempel på mangelen på kunnskap, debatt og interesse som går igjen i nesten alle saker som gjelder norsk tilknytning til EUs justispolitikk: «Vedtaket var omstridt under behandlingen i Rådet. Tyskland, Frankrike, Danmark, Nederland og Slovakia hadde innvendinger og insisterte på klare vilkår og kompenserende tiltak. Norge deltok i Rådet under diskusjonen av saken. Men det var ingen norske medieoppslag eller oppmerksomhet rundt dette, og det er ikke kjent hva Norges posisjon i saken var (eller om man hadde noen posisjon)». 

Forrige uke la Kommisjonen frem sin årlige vurdering av partnerlandene på Vest-Balkan og Tyrkia. Her anbefaler de medlemslandene i Rådet å åpne medlemskapssamtaler med Albania og Nord-Makedonia. Beslutningen om oppstart av medlemskapssamtaler med de to landene kan vedtas på toppmøtet i juni, skriver NTB. Stortinget behandler i dag Nord-Makedonias tiltredelse til NATO-traktaten.

 

Pasienter benytter i liten grad muligheten til behandling i utlandet

Pasienter i EU strever med å benytte seg av fordelene som ligger i EUs pasientrettighetsdirektiv, mener EUs revisjonsrett, og kommer med flere anbefalinger til Europakommisjonen. Nye tall viser at Norge er blant landene med størst pasientmobilitet.

Pasientrettighetsdirektivet fra 2011 klargjør og gir regler for pasienters rett til å velge i hvilket EØS-land de vil motta helsehjelp. I Norge betyr det at pasienter kan motta helsehjelp i et annet EU/EØS-land, og i ettertid søke om å få refundert utgiftene. Forutsetningen er at helsehjelpen tilsvarer den som det offentlige ville ha dekket i Norge. Det stilles krav om informasjon og det er regler for godtgjørelse. En ny rapport fra EUs revisjonsrett viser til at bare et mindretall av de potensielle pasientene er klar over rettighetene.

Revisjonsretten mener det er behov for en bedre styring, og anbefaler at Kommisjonen gjør følgende tiltak:

• mer støtte til nasjonale kontaktpunkt (Helfo i Norge) for å bedre informasjonen om pasienters rettigheter
• økt innsats i arbeidet med å utveksle helseopplysninger over grensene
• økt støtte og styring av de europeiske nettverkene av referansesenter for sjeldne sykdommer

Ifølge rapporten er det mellom 27 og 36 millioner mennesker i EU som lider av sjeldne sykdommer. De europeiske referansenettverkene (ERN) skal gi økt pasientmobilitet og utveksle kunnskap og kompetanse. Mellom lanseringen av ERN’ene i mars 2017 og november 2018, er det kun 252 pasienter som har deltatt på en virtuell konsultasjon.

Kommisjonens rapport Member State data on cross-border patient healthcare fra april 2019 gir tall for 2017. Den viser en svak nedgang i pasientmobiliteten sammenlignet med 2016. Det var i 2017 i alt 235 541 som gjennomførte behandling i et annet EØS-land og ba om tilbakebetaling i ettertid. 85 prosent fikk godkjent søknaden. I tillegg var det 2 874 forespørsler om forhåndsgodkjenning. Omtrent to tredjedeler ble godkjent.

Tallene viser at Norge er blant landene som mottar flest søknader om tilbakebetaling av utgifter til behandling i et annet EØS-land. Det var i 2017 i alt 11 060 søknader, hvorav omtrent 90 prosent ble godkjent. Totalt utgjorde utbetalingene ca. 6,7 millioner euro. Det tok i gjennomsnitt 45 dager å behandle en søknad. De fleste behandlingene ble foretatt i Spania (7 814). Norge er, ifølge rapporten, blant landene som ikke har innført forhåndsgodkjenning for sykehusbehandling. Tallet gjelder derfor kun godtgjørelse i etterkant av behandling. Frankrike er det EØS-landet som har absolutt flest søknader om tilbakebetaling, i alt ca. 150 000. De fleste fikk behandling i Spania, Portugal, Belgia og Luxembourg. Totalt utgjorde utbetalingene 12 millioner euro.

I februar i år vedtok Europaparlamentet en egeninitiert rapport om gjennomføringen av pasientrettighetsdirektivet. Parlamentet kommer med en rekke anbefalinger både til Kommisjonen og medlemslandene, også på de tre områdene som EUs revisjonsrett framhever. I tillegg peker Parlamentet på at regler for godtgjørelse i forbindelse med telemedisin er uklare, og oppfordrer alle medlemslandene om å åpne for dette. Parlamentet ønsker også fortgang i arbeidet med gjensidig godkjenning av resepter i EU.

Stortinget behandler for tiden endringer i pasient- og brukerrettighetsloven om helsehjelp i utlandet. Bakgrunnen er at EFTAs overvåkingsorgan ESA mener at deler av loven (og prioriteringsforskriften) ikke er i samsvarer med pasientrettighetsdirektivet og EØS-regler om dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet. Regjeringen er ikke enig i ESAs vurdering, men mener at lovteksten med fordel kan gjøres mer oversiktlig og tilgjen­gelig for å sikre at reglene anvendes på en konse­kvent måte og i tråd med EØS-forpliktelsene.

 

Diskusjon om EUs framtidige energisystem

På møtet 25. juni skal EUs energiministre vedta felles rådskonklusjoner om «The Future of Energy Systems in the Energy Union» for å sikre omstilling og for å nå energi- og klimamålene. Utkastene viser at det er ulike meninger i EU, blant annet om karbonfangst, lagring og bruk.

Ulike utkast til rådskonklusjoner har blitt diskutert i Rådets Working Party on Energy. Målet er at EU-ambassadørene (Coreper) skal godkjenne konklusjonene på møtet 12. juni, og at de deretter skal diskuteres og vedtas på energirådsmøtet 25. juni.

Konklusjonene omhandler EUs framtidige energisystem, sett opp mot behovet for ren «energiovergang» (energy transmission) og for å nå energi- og klimamålene mot 2030 og videre. De er et innspill til Europakommisjonen, hvor Rådet ber om at prinsippene som kommer fram i konklusjonene blir tatt hensyn til når det blir utarbeidet nye forslag til lovgivning. Det gjelder spesielt forslag til videreutvikling av «reliable and cost-effective energy networks and to further modernize the energy system thorough the promotion of innovative low-carbon technologies, digitalization and sector coupling and sector integration, while pursuing climate neutrality in line with the provisions of the Paris Agreement». Samtidig understrekes det at man anerkjenner prinsippet om teknologinøytralitet, og medlemslandenes rett til selv å bestemme energimiks og kilder.

Rådet ber Kommisjonen om å gjøre en analyse av «sector coupling» og teknologier knyttet til dette, inkludert produksjon av hydrogen. «Sector coupling» er en sammenkobling (integrering) av energikrevende sektorer (bygninger, transport og industri) med kraftproduksjonssektoren. I et tidlig utkast ble det bedt om en handlingsplan, men dette ble endret til «en analyse». Et krav om at Kommisjonen med utgangpunkt i analysen skulle se på ulike initiativ for å bedre «the functioning and integration of electricity and gas market» har blitt fjernet. Kommisjonen blir også bedt om å «reflektere» innsatsen for å nå målet om et lavutslippssamfunn når EUs statsstøtteregler skal revideres.

Konklusjonene inneholder også prioriteringer innenfor energiinfrastruktur, blant annet integrering av havvind, elektrifisering av økonomien, e-mobilitet, fleksibilitet i kraftsektoren og cybersikkerhet.

Et eget punkt om innovative teknologier er også en del av konklusjonene. Behovet for å «eksponentielt» øke investeringene i forskning og utvikling understrekes. Samtidig oppfordres det til at ny teknologi skal stimulere atferdsendringer hos enkeltpersoner og bedrifter som vil bidra til å understøtte energiovergangen. Digitalisering og smarte nett framheves også. Lagring av energi er et annet nøkkelområde, spesielt knyttet til vannkraft og batterier, og også fornybar hydrogen.

Konklusjonsteksten om karbonfangst og lagring (CCS) og karbonfangst og bruk (CCU) har blitt endret. I utkastet fra 15. mai står det at disse kan spille en avgjørende rolle utover 2030, siden de for tiden er de eneste kjente teknologiene for å hindre CO2-utslipp fra fossilt brensel. I utkastet fra 29. mai står det at løsninger som er basert på CCS og CCU «may play a role for decarbonization beyond 2030, especially for the mitigation of process emissions from industrial processes, for the Member States that choose this technology».

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

«På gang i EØS» : hva har EU og EØS med kommunesektoren å gjøre? – 2019-utgaven av den årlige publikasjonen fra KS som omhandler saker som diskuteres i EU-institusjonene og innenfor EØS-samarbeidet – og som vil få innvirkning på norsk kommunesektor.

25 år med hardt EØS-arbeid – artikkel av NUPI-direktør Ulf Sverdrup: «Hvordan kunne det som var ment som et venterom for medlemskap bli et permanent oppholdssted?».

Erfaringer fra ett år med GDPR i Europa – artikkel fra Datatilsynet: «I Norge har dette betydd rekordmange varsler, et stort gebyr og langt mer forpliktende, internasjonalt samarbeid».  

Rapport om gjennomføring av EUs verdipapiriseringsforordning – fra en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Finanstilsynet, Norges Bank og Finansdepartementet. Rapporten gjelder forordning 2017/2402, som trådte i kraft samtidig som EUs kapitalkravregelverk (CRR / CRD IV og Solvens II). Forordningen er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen.

The imperative of climate action to protect human health in Europe – rapport fra European Academies’ Science Advisory Council (EASAC): «Although the European Union (EU) is very actively engaged in collective efforts to reduce Greenhouse Gas emissions and to identify how best to adapt, the impacts of climate on health have been relatively neglected in EU policy. This must change».

Demographic outlook for the European Union 2019 – In-depth-analysis fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS): «intended to highlight and explain major demographic trends as they affect the European Union».

De nationale parlamenters deltagelse i udnævnelsen af deres lands kommissær – EU-note fra Folketinget: «Udviklingen går i retning af, at flere nationale parlamenter i dag har en formel rolle i udnævnelsesproceduren».

EU-valget: Et nytt politisk landskap – om resultatet i Storbritannia, skrevet av Øivind Bratberg: «Det var en varslet katastrofe. Men etterdønningene vil ikke bli mindre av den grunn. Det konservative partiet klappet sammen til 8 prosents oppslutning – og Labour falt til 14 på en historisk dårlig kveld for topartihegemomiet som normalt råder i britisk politikk».

The European Parliament elections : no grounds for complacency – analyse fra Centre for European Reform (CER): «Despite media hype about a eurosceptic takeover, pro-EU forces held their ground in the European Parliament. But EU leaders cannot be complacent about the results of these European Parliament elections».

Differentiated integration in Post-Brexit EU – artikkel i Journal of Common Market Studies 3/2019 av blant andre Jarle Trondal (Arena): «In the aftermath of the British referendum to leave the European Union and the European Commission's ‘White Paper on the Future of Europe’, it is not only time to take stock of the existing literature on differentiated integration, but also to rethink the perimeters of disintegration».

Guidance on the Regulation on a framework for the free flow of non-personal data in the European Union – fra Europakommisjonen: «This guidance aims to help users - especially small and medium-sized enterprises - understand the interaction between the Free Flow of Non-Personal Data Regulation and the General Data Protection Regulation».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).