Mangel på legemidler og tilbaketrekking av gamle medisiner er i dag en risiko for pasientsikkerheten og øker arbeidsbelastningen til helsepersonell, står det i diskusjonsnotatet fra det finske formannskapet. Det vises til at sikker og stabil forsyning av medisin har vært på dagsorden i EU siden 2016. Til tross for ulike tiltak er det «stadig ikke oppnådd et avbalansert samlet resultat som kan føre til bedre tilgang til legemidler». Det finske formannskapet mener derfor at det haster med å få på plass tiltak på flere områder: «Mekanismerne til støtte for forskning og udvikling, kontrolleret indførelse, opnåelse af lige adgang til nye lægemidler, priskonkurrence, forsyningskontinuitet og bevarelse af gamle lægemidler på markedet bør være bæredygtige og samtidig tilgodese de nationale sundhedssystemers behov».

Formannskapet ber EUs helseministre diskutere tre spørsmål:

• Hvilke konkrete tiltak bør tas for å sikre tilgangen til gamle og nye legemidler, og for å unngå problemer som medisinmangel fører til?
• En av grunnene til mangler og forstyrrelser i forsyningen er at produksjonen skjer utenfor EU. Er det behov for EU-lovgivning for å sikre backup-produksjonskapasitet, tidlig varsling om forstyrrelser, og sterkere tiltak for å sikre kontinuitet i forsyningene?
• Hvordan kan samarbeidet mellom EU-landene styrkes ytterligere?

I et notat til Folketingets Europaudvalg i forkant av møtet i Rådet 9. desember, skriver den danske regjeringen at problemene knyttet til mangel på medisin ikke nødvendigvis er de samme i alle EU-landene. Det kan derfor bli vanskelig å bli enige om felles løsninger. For Danmark og andre nordvesteuropeiske land er hovedproblemet mangel på eldre, men viktige medisiner. For noen legemidler er etterspørselen større enn tilbudet. EU-landene er derfor i direkte konkurranse med hverandre. Den danske regjeringen støtter imidlertid at man vurderer alle relevante verktøy på EU-nivå, både strukturelle og regulatoriske, men at det er viktig at man har tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene av nye tiltak før de gjennomføres.

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen skriver i sitt «mission letter» til den nye EU-kommissæren for helse, Stella Kyriakides: «I want you to look at ways to help ensure Europe has the supply of affordable medicines to meet its needs. In doing so, you should support the European pharmaceutical industry to ensure that it remains an innovator and world leader».

Helsedirektoratet la i juni i år fram en rapport om den nasjonale legemiddelberedskapen, hvor det foreslås 29 tiltak. Det foreslås blant annet at Norge skal arbeide for en felles europeisk strategi for sikker legemiddelforsyning. Det vises til at Norge opplever å ha en høy grad av tillit, siden vi ikke har en omfattende egen legemiddelindustri. Eksempler på tiltak i en slik strategi er: insentiver for å øke legemiddelproduksjonen, ideell (non-profit) produksjon for å sikre tilgangen av enkelte legemidler, felles europeisk organisering av beredskapslagre, og lavere terskel for å søke markedsføringstillatelse på europeisk nivå.

I Europautvalget 8. mai i år sa helseminister Bent Høie at EØS-avtalen ikke er til hinder for at Norge kan stille krav om økt lagring av kritisk viktige legemidler, og at dette er gjort. Han understreket at: «EØS-avtalen bidrar til og er et viktig og godt hjelpemiddel for Norge i dette globale problemet». Brexit kan imidlertid innebære en utfordring, siden Storbritannia er en stor leverandør av legemidler i europeisk sammenheng, og EUs kompetansemiljø (European Medicines Agency, EMA) har vært knyttet til London.